udir

Pedark@

Å tegne en barnehage


Barnehagebygg er ikke som andre bygg. Dagens barnehager er gjerne lekne og har arkitektur som både utfordrer og tilrettelegger for barnas behov. Slik har det ikke alltid vært.

Vel, spør du en arkitekt, er det strengt tatt få bygg som er som andre bygg. Arkitekten må først og fremst ta hensyn til hvordan bygget skal brukes, og hvem som skal bruke det. Barnehager må både ta hensyn til barnas og personalets behov. Det stilles mange krav, for eksempel ntall kvadratmeter per barn, og ikke minst krav til sikkerheten. Glatte trappegelendere? Fy, fy!

nikolaj bebe er spesialist i arkitekturpsykologi i Danmark. Han studerer hvordan fysiske rom påvirker mennesker, og hvordan brukernes behov blir tilgodesett i ulike typer bygg. Bebes drømmebygg av en barnehage er når arkitekturen legger til rette for læring, og når både personalet og barna har god forståelse for bygget. Bare da kan de bruke alle de mulighetene som ligger i bygget.

– Å sikre at brukerne skjønner hvordan bygget skal brukes, kaller jeg arkitekturdidaktikk. Det gjelder å være bevisst på hvordan de vil bruke rommene, og ikke skape kognitiv dissonans ved å forvente at barna oppfører seg på en bestemt måte hvis rommet signaliserer noe helt annet.

Som et eksempel på kognitiv dissonans trekker Bebe frem lange korridorer på skoler. For, hva går egentlig gjennom hodene til folk når de ser en lang gang?

– Vi får lyst til å løpe. Å skape rom for løping samtidig som det kreves ro og orden, henger ikke på greip. På samme måte er det noen rom som passer bedre til å arbeide eller leke sammen, og noen rom som passer bedre til fordypning og konsentrasjon, sier Bebe.

6 designgrep

I sine arbeider peker Nikolaj Bebe på seks designgrep som kan fremme kreativitet og læring. Bebe er kandidat i pædagogisk psykologi fra Aarhus Universitet.

1. Stabilitet og destabilitet
Arkitektur og innredning bør ha fleksible fysiske rammer. De stabile rommene skaper mulighet for konsentrasjon og fordypning. I tillegg må det være rom som kan «destabiliseres» og omkonstrueres for å skape plass til nye og annerledes prosjekter.

2. Vi trenger flyt
Innenfor psykologien beskrives flyt som en tilstand hvor du er helt oppslukt av én aktivitet og glemmer tid og sted. Dette betyr at du er helt fokusert på det du gjør – om det så er en lek, en oppgave eller å høre på en fortelling. Arkitekturen kan hjelpe til også her, for eksempel ved å skape mange små avkroker hvor du kan være litt for seg selv, samtidig som du kan se ut og være trygg på at en voksen ikke er langt borte.

3. Sammenheng og tydelighet
Arkitekter bruker mye tid på å tenke ut hvordan du skal kunne bruke de ulike rommene i et bygg, men dette blir fort forgjeves hvis ikke brukerne forstår hvordan rommene kan brukes. Derfor må innredningen tydelig informere om formålet. Hvis meningen er å kunne flytte på møbler eller vegger, må dette være intuitivt og lettvint.

4. Eierskap og motivasjon
Ifølge Bebe skal ikke bygget bygges helt ferdig. Brukerne må ikke bare involveres i planleggingen av bygget, men fortsette å involveres for å skape eierskap. I barnehager og på skoler er dette en ekstra utfordring, fordi nye årskull kommer og går. Derfor må arkitekturen og interiøret legge opp til at det er enkelt å forandre på ting, pynte på vegger og kanskje til og med skape sine egne små rom i rommene.

5. Den kreative prosessen
Kunnskapssamfunnet må fremme kreativitet i læringen. Ifølge Bebe består kreativitet av flere delprosesser, og de fysiske rammene må kunne understøtte alle disse prosessene. Delprosesser som motivasjon, inspirasjon, fordypelse, kommunikasjon og handling krever ulike fysiske rammer. Derfor trenger vi både tumleplasser og stille kroker.

6. Fysiske rammer for kommunikasjon
Kommunikasjon er viktig, og i barnehager og på skoler er det behov for mange ulike former for kommunikasjon. Dette må arkitekten ta hensyn til. Det må være mulig både å åpne opp og skape store rom hvor mange kan forholde seg til hverandre, eller hvor de voksne kan få barnas fulle oppmerksomhet, og å lage de små avkrokene, hvor noen få kan være sammen eller bare være alene.

Tryllefløyten barnehage


Barneh.Paradis.09


Tryllefløyten Steinerbarnehage ble prosjektert på slutten av 1970-tallet, og var da veldig kontroversiell. Arkitekt Espen Tharaldsen forteller hvordan arkitekturen på den tiden var preget av et enkelt kubisk formspråk. Eksemplet er drabantbyutbyggingen slik vi for eksempel ser den i Groruddalen i Oslo.

– Jeg fant ut at det på den tiden fantes bare en type barnehagearkitektur i hele landet: en firkantet bygning, enten avlang eller brukket i 90 graders vinkel som en «L». Det vi gjorde i Tryllefløyten, var derfor veldig annerledes. Det var vårt opprør mot system-arkitekturen.

Tryllefløyten barnehage er det vi kaller organisk utformet. Den er laget slik for at arkitekturformene skal «delta» i virksomhetene både inne og ute. Det ble dessuten lagt stor vekt på barnas sanseopplevelse av materialene.

I tillegg benytter barnehagen en blanding av rom med ulik størrelse, slik de fleste moderne barnehager er utformet i dag. Hensikten er å stimulere til utforskning, kreativitet og utvikling hos barna, men også for å gi dem valgmuligheten til å delta i felles aktiviteter eller trekke seg tilbake i beskyttede kroker.

Samspillet mellom inne- og utearealer var sentralt, og inngangene har blitt til noe mer enn dører – mer som «overganger» mellom det indre og det ytre.

– Alle overganger oppleves som store hendelser for små barn, forteller Tharaldsen.

Etter innledende skepsis mot Tryllefløyten, og etter flere runder med advokater, Husbanken og kommunen, ble barnehagen bygget. Nå har Tryllefløyten gått inn i norsk arkitekturhistorie, og den er vist i flere TV-programmer og internasjonale publikasjoner.

Kilde: Espen Tharaldsen

Fakta

Type bygg:
Steinerbarnehage for 73 barn
Sted:
Paradis, Bergen
Byggherre:
Rudolf Steinerskolen i Bergen
Ansvarlig arkitekt:
Espen Tharaldsen siv.ark. mnal (Arbeidsgruppen Hus A/S)
Størrelse:
520 kvm
Prosjektkostnader:
2,3 mill. inkl. mva. (1981)
Ferdigstilt:
1981


Rosenhagen barnehage


Barnehagen.01


Rosenhagen barnehage ble bygget mellom den nærliggende steinerskolen og parken som ligger på den andre siden. Tomten var utfordrende å bygge på: Vinterstid er den utsatt for trekk av kald luft fra Nordåsvannet, noe som gjør at de lavere delene av tomten kan være et par grader kaldere enn de øverste delene.

– Barn vil jo gjerne være ute, men de skal ikke fryse, så bygget ble lagt så høyt opp i terrenget som mulig for å ta vare på mest mulig varme. Formen på taket bidrar også til å skape en le-sone på oversiden av bygget, der det i tillegg er mye sol. Og skulle det regne, så kan barna benytte lekearealet som befinner seg under glasstak, sier arkitekten Espen Tharaldsen.

Rosenhagen benytter i hovedsak naturlig ventilasjon, såkalt selvdragsventilasjon. Dette betyr at luften trekker seg selv gjennom bygget fra et utvendig hulrom i bakken og sakte inn i bygget, hvor luften blir varmere og begynner å stige. Det fører til at luften fungerer som en motor som trekker inn ny luft nedenfra.

Som bonus får brukerne av bygget også hjelp til kjøling om sommeren og varme om vinteren, for hulrommet jevner ut temperaturforskjeller slik en potetkjeller ville ha gjort. Dette gjør at barnehagen aldri får inn luft som er kaldere enn +10 grader, selv på en iskald vinterdag, og aldri varmere enn +20 grader om sommeren.

– Her ligger det også en helsegevinst, for luften strømmer naturlig ren og uten nevneverdig mekanikk. Bare en liten saktegående vifte setter i gang luften hvis det er dårlige vindforhold, noe det sjelden er i dette området, sier Tharaldsen.

Rosenhagen er altså en miljøbarnehage. Men det er også lagt stor vekt på psykisk stimulans. Romformer og overflatebehandlinger skal bidra til stemningsfulle variasjoner.

– Barn liker seg når de kan veksle mellom trange, åpne eller fargerike romløp; når de kan gjemme seg i mørke kroker, men samtidig, like ved siden av, ha utsikt over vannet. Og ingenting av dette får gå på bekostning av en praktisk hverdag for dem selv og for foreldrene og ansatte, sier Tharaldsen.

Kilde: Espen Tharaldsen

Fakta

Type bygg:
Barnehage for 48 barn
Sted:
Skjold, Bergen
Byggherre:
Stiftelsen Steinerskolen på Skjold
Ansvarlig arkitekt:
Espen Tharaldsen siv.ark. mnal (Arbeidsgruppen Hus A/S)
Størrelse:
600 kvm
Prosjektkostnader:
15,7 millioner inkl. mva
Ferdigstilt:
2005


Universet barnehage


Tromsø.01

Universet barnehage ligger på området til Universitetet i Tromsø, like ved Grønnåsen hoppanlegg, lysløype og store friområder. Barnehagen er en basebarnehage med fire baser, en mindre friluftsavdeling og en administrasjonsbase. Barna kan fritt bevege seg i hele barnehagen for å oppsøke lekekamerater, rom og aktiviteter.

Temaet for barnehagen er stjernehimmelen og stjernetegnene, noe som blant annet går igjen i grafiske former som er innarbeidet i interiøret og i fasaden. Rommene forbindes gjennom en indre hovedgate – melkeveien, så klart – som gir god oversikt.

I bygget er det brukt glass for å dele rom og ulike aktiviteter, noe som sikrer innsyn og kontakt med fellesskapet. Dette gir også en åpenhet, som underbygges av stor takhøyde og gode lysforhold i alle aktivitetsrommene.

Inngangspartiene er laget for å gi beskyttelse mot vær og vind, og de skal senke terskelen for å bruke utearealene. Bygget har dessuten en svakt buet form og er plassert slik at det danner en vindskjerm mot nord. Samtidig er et lunt og solrikt felles uterom åpent mot sør.

Kilde: Steinsvik arkitektkontor

Fakta

Type bygg:
Barnehage for fem baser
Sted:
Tromsø
Byggherre:
Studentsamskipnaden i Tromsø
Ansvarlig arkitekt:
Steinsvik arkitektkontor
Størrelse:
750 kvm
Prosjektkostnader:
25,6 millioner inkl. mva
Ferdigstilt:
2006