udir

Pedark@

Arkitektur for læring


De siste tiårene har både vårt syn på læring og ­samfunnets behov for ­kompetanse vært i rask utvikling. ­Resultatet av dette ser vi også i ­arkitekturen. Spesialist i arkitektur­psykologi Nikolaj Bebe har utforsket hvordan ­arkitektur kan fremme læring og kreativitet i skoler.

Arkitekturpsykologi er studiet av hvordan fysiske rom påvirker mennesker. Det vi undersøker er først og fremst hvordan brukernes behov blir tilgodesett i ulike typer bygg, sier Nikolaj Bebe.

Bebe er kandidat i pædagogisk psykologi fra Aarhus Universitet i Danmark og arbeider som seniorkonsulent og spesialist i brugercenteret design i Syddansk Sundhedsinnovation.

– Både Danmark og Norge har utviklet seg til kunnskapssamfunn, hvor behovet for kreative mennesker har økt. Som jeg ser det har vi gått fra å se på unge mennesker som tomme beholdere som man skulle helle kunnskap i, til en mer horisontal forståelse av læring. Vi vet nå at ulike mennesker lærer på ulike måter, og dette må man ta hensyn til også i arkitekturen og i måten vi innretter skolene, sier Bebe.


design for læring

Ifølge Bebe er det seks overordnede designgrep som gjør at de fysiske rammene i større grad understøtter læring og utviklingen av kreativitet. Å implementere disse er imidlertid ikke alltid enkelt, selv i nye skolebygg. Det er mange hensyn som skal tas og behov som skal tilgodeses.

– Jeg tror det er en utfordring at arkitekter ikke alltid taler brukernes språk. Noen arkitekter bruker kun egne erfaringer og intensjoner, de ser på produktet som et kunstprodukt, og da har man ikke behov for å høre andres mening. På den andre siden har vi skoler som ikke har god nok forståelse for byggeprosessen. Her kan arkitektpsykologien tre inn i en slags meklerrolle, sier Bebe.


drømmeskolen

For Bebe er drømmeskolen en skole hvor ikke bare arkitekturen legger til rette for læring, men en skole hvor både lærere og elever har kunnskap nok til å bruke alle de mulighetene som ligger i skolebygget i praksis.


Nikolaj copy

Nikolaj Bebe

Fakta
Kandidat i pædagogisk psykologi fra Aarhus Universitet

– Det er ikke mulig å beskrive én drømmeskole, men det måtte i sånt fall være en skole som inneholder alle seks designgrep. Det er en skole som minner mye om et verksted og som ikke er låst fast til å være på én bestemt måte, slik at elevene kan lære på måter som passer dem. Men, det må også være en skole hvor brukerne vet hvordan man bruker den. Dette er det jeg kaller arkitekturdidaktikk. Å være bevisst på hvordan man bruker rommene, og ikke skape kognitiv dissonans ved å kreve at elevene skal jobbe på en bestemt måte hvis rommet ikke i det hele tatt er egnet for dette, sier Bebe.

Som et eksempel på kognitiv dissonans trekker Bebe frem lange korridorer. For, hva går egentlig gjennom hodene til mennesker når man ser en lang gang?

– Man får lyst til å løpe. Å skape rom for løping samtidig som man krever ro og orden henger ikke på greip. På samme måte er det noen rom som passer bedre til gruppearbeid og innovasjon, og noen rom som passer bedre til fordypning og konsentrasjon, sier Bebe.


hver sin bruk

Bebe vegrer seg for å gi en «karakter» til tradisjonell skolearkitektur, bestående av klasserom og lange ganger derimellom.

– Min største innvending er ikke så mye den tradisjonelle skolearkitekturen i seg selv, men problemene som oppstår når man forventer at elever og lærere skal agere i forhold til nye lærestiler uten at man tar hensyn til rommenes særegenhet. Det finnes imidlertid måter å komme seg rundt dette, for eksempel ved å bruke korridorene mer aktivt, å la elevene være med og forme innredningen og å lage små rom inne i de store, sier Bebe.

Arkitekturen speiler også gjerne det man er stolt av, det man ønsker å signalisere og det man ønsker å fremheve.

– Derfor har mange tradisjonelle skoler gjerne de allmenne fagene nærme inngangen til skolen, mens fag som sløyd og gym blir henvist til fløyer, loft eller kjellere. Dette rimer ikke med vår moderne forståelse av læring, hvor man erkjenner at det å lære på tvers av faggrensene motiverer og skaper rom for innovasjon, sier Bebe.

Også moderne skolebygg har imidlertid sine utfordringer, ifølge Bebe.

– Når det gjelder nye skolebygg, synes jeg ofte at de er for åpne. Dette kan føre til konsentrasjonsvansker. Hvis byggene er for transparente uten mulighet for å kunne trekke seg unna for å jobbe stille og konsentrert, kan man også få følelsen av å være overvåket hele tiden. Det må være et samspill og en nærhet mellom små og store rom, slik at man både kan gå ut og være noen få sammen, men samtidig ikke være langt vekk fra læreren og de andre, sier Bebe. 



1Behov for fysisk stabilitet og destabilitet

Arkitektur og innredning bør ha fleksible fysiske rammer. Via fysisk stabilitet skapes mulighet for konsentrasjon og fordypning, men samtidig må rommene kunne destabiliseres og omkonstrueres for å skape plass til nye og annerledes prosjekter.

Rom skal både kunne skape ro og samtidig være inspirerende. Møblement og skrive- og opphengstavler skal være lette i sin konstruksjon og mobile. Nøytrale farger på vegger hvor elevenes egne produksjoner kan skape ulike farger, temaer og adferd styrt av pedagogiske målsetninger.

2Fysiske rammer som fremmer flow

Arkitektur og innredning skal optimere mulighetene for at flow oppstår. Flow er beskrevet i psykologien som en tilstand hvor et menneske er helt oppslukt av en aktivitet og glemmer tid og sted. Å skape flow krever fysiske rammer som kan stimulere oppmerksomheten ved å være oppmerksom på grunnleggende persepsjon og ulike lærestiler. Infrastrukturen må organisere sosial kontakt slik at læreren kan være fysisk til stede og gi feedback til tross for at undervisningen sprer seg over et større areal.

Ingredienser her er stabile grupperom, fleksible grupperom som kan skapes av mobile avskjerminger. Graden av avskjerming skal kunne bestemmes av elever og lærere. Slike rom kan skapes i klasserom, ganger eller liknende. Huleliknende områder i arkitekturen gir trygge rammer. På den andre siden kan områder med ulikt lys, temperatur og lydnivå passe ulike formål. Interiør, konstruksjon og inneklima må ikke skape unødvendige forstyrrelser.

3Sammenheng og tydelighet

Arkitektur og innredning skal tydelig informere om sitt formål. Elever og lærere må klart forstå hva og hvordan de fysiske rammene kan brukes. Det dreier seg om å lette læreprosessen og frigi energi til fordypelse og konsentrasjon. Og, det dreier seg om å være bevisst på hvilke maktstrukturer som bygges inn i de fysiske rammene.

Gamle skoler med fastskrudde pulterekker kommuniserte svært tydelig hvordan rommet skulle brukes og hvem som hadde «makten» i klasserommet. Fleksibiliteten som bygges inn i moderne skoler må være like tydelig i sin kommunikasjon. Hvis møbler eller vegger er ment å kunne flyttes på, må dette være intuitivt og lettvint. Hvis det kreves full oppmerksomhet om læreren må det være tydelig hvordan man kan forme de fysiske rammene for å fasilitere dette. Arkitekturen må ikke være misvisende – pedagogikk kan inspireres eller hemmes av arkitektur.

4Eierskap og motivasjon

Arkitektur og innredning skal invitere elever og lærere til å være med og utforme skolen. Dette skal ikke kun skje i form av brukermedvirkning i oppføringen av bygget, men være en fysisk fleksibel mulighet som rommene og innredningen har innebygget.

Som arkitekt skal man ikke bygge en ferdig skole. Elever og lærere må involveres for å skape eierskap. Samtidig må skolens arkitektur ta høyde for endringer innen didaktikk og at nye årskull kommer og går. Skapes eierskap blant brukerne skapes også motivasjon, trygghet og et ønske om å benytte arealene.

5Den kreative prosessen

Kreativitet består av flere delprosesser. De fysiske rammene skal understøtte alle delprosessene. Estetiske rammer, hvor det både er mulighet for inspirasjon, fordypelse, kommunikasjon og handling kan både hver for seg og sammen hjelpe den kreative prosessen fremover. Dette kan blant annet skje ved at de fysiske skillene mellom fagene minimeres, som kan fremme overføringen av kunnskap og metode fra ett fag til et annet.

Samspillet mellom skolens fag og rom må vurderes helhetlig. Transparens, for eksempel i form av vinduer, kan formidle inspirasjon på tvers av klasser og fag. Ulike lyskilder og lydesign kan markere ulike lærings- og arbeidsmiljøer.

6Fysiske rammer som skaper kommunikasjon

Kommunikasjon er viktig, og det skal være mulig å åpne de fysiske rammene og skape mulighet for dialog på tvers av skolens normale faggrenser, klasser og årganger. Men, på samme måte må de fysiske rammene også evne å adskille større grupper, så mindre grupper kan få mulighet til å la fri dialog flyte fritt uten negativ påvirkning fra andre. Samtidig må de fysiske rammene ikke være skyld i at lærer og elever mister den fysiske kontakten med hverandre, da dette kan hemme læringsprosesser og flow.