udir

_MG_5166

Forandring fryder


På toppen av sin NRK-karriere forlot hun plutselig underholdningsbransjen. Nå lager Hilde Hummelvoll show for elever i Drammen.

Hilde Hummelvoll var fast bestemt på at lærer – det skulle hun iallfall ikke bli. Begge foreldrene og bestefaren jobbet som lærere hjemme på Hamar, og hun var innmari lei av at de alltid satt og forberedte morgendagens skoletimer. Så Hilde drømte om å å bli skuespiller eller journalist.

– Problemet var bare at da jeg vokste opp på Hamar, så ble man enten sykepleier, lærer eller noe innen reiseliv. Dermed valgte jeg et yrke der jeg i det minste kunne opptre for klassen min. Det første året hadde jeg 13 forskjellige klasser fra 1. til 9. klasse i alle mulige fag jeg ikke hadde tatt på lærerskolen, og fant ut at jeg måtte gjøre noe annet, sier Hummelvoll.

Hun banket på hos redaktør Iversen i avisa Samhold Velgeren på Gjøvik og klaget sin nød: For å få jobb som journalist måtte man ha journalistutdanning, og for å få journalistutdanning måtte man ha erfaring fra en redaksjon. Iversen må ha tatt dilemmaet inn over seg, for like etter begynte hun å skrive for avisa. Det ga henne selvtillit – veien til NRK var kort og karrierestigen bratt. Bare noen år senere ledet hun TV-aksjonen for NRK. Deretter programmer som Lørdagsrarieté, Sveip, I Hummels vold, Test Nasjonen, Forandring fryder, Kaoskontroll og Dyrisk. Og selvsagt Kvelden før kvelden på lille julaften.

Sommeren 2011 var hun programleder for «Mitt lille land», en minnekonsert i Domkirken for ofrene i terrorangrepene.

– Det var en kraftanstrengelse. Ekstremt sterkt, samtidig som det var givende. Der og da tenkte jeg «Hva nå? Hva skal jeg gjøre etter dette?». Jeg hadde 25 år bak meg med ellevilt utfordrende oppgaver, og visste ikke helt hvor jeg burde gå videre etter dette. Det ble et vendepunkt, sier Hummelvoll.



Hilde Hummelvoll
Født 1960 i Sandefjord. Lærer ved medier og kommunikasjon på Åssiden videregående skole i Drammen.


hun gravde seg ned i en pappeske og fant frem et vitnemål fra Hamar lærerhøgskole, datert omtrent «cambro silur». Det kom endelig til nytte da hun ringte sin kommende sjef på Åssiden videregående skole, avdeling for medier og kommunikasjon. Det ble stille i andre enden da TV-stjerna sa hun ønsket å jobbe der. Men desto mer entusiasme da sjefen skjønte at ped’en var i orden. Noen uker etter startet lærerkarrieren på nytt for Hilde Hummevoll.

Det var høsten 2011. Nå kombinerer hun 50 prosent lærerstilling i mediefag med eget firma, der hun tar oppdrag som konferansier, debattleder og lærer i presentasjonsteknikk. Inspirasjonen og entusiasmen hun følte da hun startet, lever videre. Og hun kombinerer det beste fra to verdener.

– Jeg planlegger timene omtrent som en direktesending, med kjøreplaner nesten som dem vi brukte i NRK. Jeg har en slags dramaturgi og er nøye med åpninger og avslutninger. Og så liker jeg å ha noen overraskelser underveis.

Overraskelsene har blitt hennes varemerke. Når elevene skal lære om visuell støy, knepper hun blusen feil, og begynner å prate i vei. Ingen får med seg noe av det hun sier, og dermed lærer de veldig godt hva visuell støy er. Når de skal lære å skrive nyhetsartikler, går ikke Hilde av veien for å ta rollen som både lensmann, vitne og pårørende. Og etter hvert rolleskift kommer hun inn i riktig kostyme. Elevene setter tilsynelatende stor pris på hennes sans for drama, dramaturgi og pedagogiske tilnærming. Eller som en av dem uttalte: «Vi lærer ting uten at vi merker at vi lærer det!».

Høsten 2013 ble Hummelvoll kontaktlærer for første gang. Igjen ble erfaringen fra TV nyttig.

– Jeg gikk inn i klasserommet før skolestart og fikk se de helt fryktelige gardinene. Sånn kunne vi jo ikke ha det. Så kollegaen min Karin og jeg satte oss ned og sydde nye. Men vi hengte dem ikke opp; ikke før elevene hadde fått oppleve de gamle gardinene og sagt seg enige i at de var stusselige. Først da kom de nye gardinene på plass – det blir jo akkurat som på «Forandring fryder», ikke sant!

Hilde sprudler når hun forteller om det, viser vei til klasserommet og med en programlederarm i profesjonell bue ut fra kroppen presenterer hun gardinene som er, vel… De er veldig gule, da. Og glade. Klasserommet er i tillegg pyntet med grønne planter og elevarbeider. Hun virkelig koser seg med jobben og elevene sine, og er opptatt av at de skal føle seg sett og verdsatt.

– Åssiden videregående skole var et godt sted å komme som ny lærer. Veldig proffe kolleger med et positivt elevsyn. Vi er opptatt av at elevene skal føle seg trygge, og at undervisningen er basert på forskning. Det er jo det evige spørsmålet: Hva er det som fungerer? Når lærer elever best?

 

_MG_5530

Elevene må føle seg lik, sett og trygge før læreren kan starte kunnskapsformidling, mener Hummelvoll. – Hver elev er jo et lite mysterium, og den pedagogiske oppgaven er å finne ut av dem og løse mysteriet.

noe av svaret finner hun i forskningen til professor Thomas Nordahl ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning: Gi tilbakemelding i prosessen, ha dialog og veilede underveis. Hummelvoll bruker mye tid på å gi tilbakemelding. Og på å lese tilbakemeldingen på tilbakemeldingen. Selv om hun sier det med et smil om munnen, er det tydelig at alle disse tidkrevende rundene er noe som gir gode resultater. Elevene får anledning til vise at de har lest og forstått tilbakemeldingen og til eventuelt å si seg uenige. Det har forekommet at Hilde endrer karakteren etter en runde eller to.

– Jeg synes det er veldig inspirerende! Hver elev er jo et lite mysterium, og den pedagogiske oppgaven er å finne ut av dem og løse mysteriet. Jeg prøver å være raus med ros og gi elevene selvtillit.

Hun mener at kunsten er å lage en læringssituasjon der elevene føler det er trygt å være og at de gleder seg til å komme på skolen. At elevene må føle seg likt, sett og trygge før læreren kan starte kunnskapsformidling. Selv føler hun noen ganger at hun har fått utdelt et kjempestort valpekull, og at det kan være «litt Texas» i klasserommet. Igjen kommer hun inn på forskningen til Nordahl som understreker at lærerne er ledere. Det skal være varme og respekt, men det er læreren som setter rammer og betingelser.

– Jeg har prøvd å definere for meg selv hva som er en god leder, og tenker at det er en som syns at jeg er bedre enn jeg tror selv. Derfor er det viktig å gi elever oppgaver som er akkurat litt for store. Ikke altfor store, men nok til å ha noe å strekke seg etter.

– Jeg er fascinert over hvor mange dyktige lærere jeg møter, og det slår meg stadig vekk at hodejegerfirmaene som er på jakt etter gode ledere, burde lete i skolen. Mange lærere er veldig gode ledere!

«Alle har styrker og kvaliteter som de må utnytte. Det handler om å skape litt variasjon og ha interesse for elevene.»



Karriere
Har jobbet i NRK siden midten av 1980-tallet og har ledet enn rekke underholdnings-
programmer på kanalen. Vunnet Gullruten for beste kvinnelige programleder i 2002 og 2004.

Hun er full av lovord om sine kolleger. Det er så fint at de bare er der. Etter 25 år med seks måneders prosjekter setter hun stor pris på å vite at de samme folkene er på lærerværelset når hun kommer tilbake fra ferie. Det er godt å møte gamle kjente. Fint å kunne samarbeide tett og snappe opp det beste av hverandre.

– Selv er jeg ny i faget og ligger rett som det er bare et hestehode foran elevene i læringsprosessen. Da er det gull å ha durkdrevne kolleger å støtte seg til!

Selv tror hun at noe av styrken hennes i en formidlingssituasjon er ønsket om å overraske litt. Det er også hennes råd til andre lærere: Det er helt greit å leke litt mer! Tørre å by på seg selv og sin egen personlighet. Det betyr at elevene får oppleve hele spekteret, og kan dra fordeler av at vi er forskjellige.

– Jeg skjønner jo at folk som har jobbet som lærere i 30 år kan bli litt slitne. Det er jo ikke sånn at alle må kle seg ut i politiuniform eller kneppe blusen feil. Alle har styrker og kvaliteter som de må utnytte. Det handler om å skape litt variasjon og ha interesse for elevene. De må føle at læreren liker dem! sier hun med ettertrykk.

Tiden som kjendis er over. Elevene vet knapt at hun har vært på TV. Enkelte av foreldrene blir fortsatt litt «star struck», men det går fort over. Hun har mye av TV-personligheten i seg fortsatt, og mange gode ideer.