udir

Untitled-1

Fra barnehagelærer til forsker


Når barn i skolealder blir mer og mer passive, kan fysisk aktivitet i barnehagen bli viktigere. Rasmus Kleppe har lang erfaring fra barnehagesektoren. Nå skal han forske på fysisk utfoldelse hos de aller yngste barna i barnehagen.


Rasmus Kleppe

Rasmus Kleppe er utdannet barnehagelærer og har en master i pedagogikk fra Universitet i Oslo.

Tidligere har han jobbet ni år i Kanvas, både som assistent, pedagogisk leder og daglig leder. I tillegg til lang erfaring fra barnehagesektoren, har Kleppe jobbet for Redd Barna, og i Namibia for Namibiaforeningen.

E tter å ha jobbet som barnehagelærer i ti år ønsket Kleppe, som han sier – «å nerde litt», og gå tilbake til skolebenken. Valget falt på master i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Noen år i arbeidslivet senere er han klar for et nytt dypdykk i faget han brenner for. De neste tre årene skal han forske på de yngste barnas evne og vilje til å ta fysisk risiko i lek.

vi møter den ferske doktorgradsstipendiaten på Høyskolen i Oslo og Akershus, hvor han kommer til å tilbringe mye tid fremover. Foreløpig er han i startgropen av forskningen, som skal basere seg på kvalitative studier. Utover våren skal han drive feltarbeid, noe han gleder seg til.

– Dette blir jo den morsomste delen. Jeg skal dra rundt til flere forskjellige barnehager, og observere og tolke hvordan barna fra 0–3 år blir aktivisert og bruker sin egen kropp. Empirisk forskning er veldig spennende. Det er fantastisk at jeg skal være forsker, og samtidig får være ute i barnehagen i kontakt med barn, forteller den tidligere barnehagelæreren engasjert.

Observasjon av barns tiltrekning av det som er litt farlig, er en del av Kleppes utgangspunkt for studiet. Barn er ekstra nysgjerrige og vil utforske elementene. Spørsmålene han vil stille, handler om hvordan dette gjøres i barnehagen.

– Barn som får bruke kroppen til å løpe, hoppe, krype og klatre, er jublende, glade barn. Du får ikke barn til å legge ut på joggetur, men blir du til en drage og jager dem, kan de løpe rundt i timevis med latter og skrål. Det må kile litt i magen. Noe av jubelen kommer av at aktiviteten ofte innebærer en liten dose frykt – og den store begeistringen kommer fra den skrekkblandede fryden ved for eksempel å få stor fart i akebakken eller å klatre høyt i treet, forteller Kleppe.

«Kravet om sikkerhet bør ikke alltid trumfe behovet for fysisk aktivitet, men det må være en balanse.»


Gode barnehager for barn i Norge

GoBaN (Gode barnehager for barn i Norge) er det største forskningsprosjektet på barnehageområdet i Norge og er det første i sitt slag til å ta for seg kvaliteten i norske barnehager og dens innvirkning på barn i barnehagen.

Prosjektet vil undersøke hva som karakteriserer en god barnehage, og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling. GoBaN er initiert av Kunnskapsdepartementets på bakgrunn av ønske om å få forskningsbasert kunnskap på barnehageområdet.

Les mer på www.goban.no


mye tyder på at Norge i årene som kommer vil møte store helsemessige utfordringer knyttet til livsstilssykdommer. Mange mener vi aller best kan unngå dette ved å forebygge og starte allerede i barndommen. En av barnehagens viktige oppgaver er å sikre barn tilstrekkelig erfaring med fysisk utfoldelse.

– Fysisk aktivitet handler om gode vaner, bevegelsesglede og sosialt samvær. Barna lærer å bruke kroppen og å kjenne sin egen kropp og andres. Tidligere forskning har vist at evnen til å forstå, kjenne og mestre fysisk risiko i tidlig alder kan ha stor betydning på mange områder senere i livet. I tillegg har selvfølgelig leken stor verdi i seg selv og skaper begeistring og engasjement hos barnet, sier Kleppe.

Forskning vil også relateres til en samfunnsutvikling der krav til barnas sikkerhet i enkelte tilfeller står i motsetning til barnas behov for fysisk utfoldelse. Noe i barnehagen som kan ha stor verdi for mange barn på lang sikt, kan bli fjernet fordi det har skjedd en ulykke. Dette tror han kan være uheldig.

– Kravet om sikkerhet bør ikke alltid trumfe behovet for fysisk aktivitet, men det må være en balanse. Barn trenger noen ganger å prøve seg, finne balansen selv og få testet sine egne grenser. Frykt er en grunnleggende følelse som blant annet hjelper oss til å regulere hva som er lurt å gjøre. Derfor er det bra å være litt redd og lære å forholde seg til det. Å oppleve risiko bygger en viktig forståelse hos barnet. Målet må være trygge barn som kjenner sine egne muligheter og begrensninger.

som nærings-ph.d. er Kleppe ansatt i barnehagestiftelsen Kanvas, og han er den aller første som tar en slik grad ved HiOA. Studiet er en del av forskningsprosjektet GoBaN («Gode barnehager for barn i Norge»). Det har tidligere vært etterspørsel etter kunnskap når det gjelder de aller minste barna i barnehagen, og Kleppe ser frem til tiden med forskerbrillene på.

– Resultatene fra prosjektet skal benyttes til å styrke forståelsen av behovet for fysisk utfoldelse og utvikling hos de yngste barna. Jeg vet jo ikke hva jeg finner ut enda, men jeg håper jeg kan beskrive noe som oppleves som verdifullt. På sikt kan forhåpentligvis prosjektet bidra til en bedre tilrettelegging av barnehagehverdagen for de yngste barna, avslutter Kleppe.