udir

_MG_0019

Mat som pedagogisk middel


– Matglede er noe av det viktigste vi kan gi barna våre, mener barnehagelærer Sondre Harvik Bjaberg. I barnehagen Ragnas hage i Oslo er mat et viktig pedagogisk middel. Vi ble med dem på tur til Solemskogen utenfor Oslo.


Sondre Harvik Bjaberg

Barnehagelærer og fagansvarlig i Ragnas hage. Har jobbet i skole og barnehage i 22 år.

Forfatter av Kule ting-bøkene, Kult på tur, samt lesehefter for skolen.

Var med på å starte opp Geitmyra matkultursenteret for barn, hvor han var undervisningslærer. Eier av Bare barnemat, kursholder for mat på primus for barn og voksne og foredragsholder innenfor barnehagesektoren.

Værgudene byr på regn og tåke, men litt ruskevær stopper ikke disse fem- og seksåringene. Tolv ivrige barn har kledd seg varmt og gleder seg tydelig til å dra på tur. De er godt kjent i terrenget og løper oppover veien med de små sekkene hoppende på ryggen.

– Natur, nærmiljø og mat er viktige fokusområder for Ragnas hage, og vi pleier å gå på tur opptil tre ganger i uka. Barna uttrykker stor glede over turene, og særlig etter vi begynte å lage mat hver gang. Plutselig ville alle gå på tur hele tiden, også de som ikke var så motivert i utgangspunktet, smiler Sondre, som har vært barnehagelærer i barnehagen Ragnas hage siden oppstarten i 2007.

for kort tid tilbake haddehadde han delvis permisjon i et år for å være med på å starte Geitmyra Matkultursenter. Som undervisningsleder der ble han enda mer bevisst på mat som satsingsområde i barnehagen. Han forteller engasjert mens vi trasker lenger inn i skogen. Barna tråkker rundt i den tunge mars-snøen. Noen av dem har begynt å plukke kvister som de gir til Sondre.

– Jeg kom tilbake fra Geitmyra med ekstra motivasjon til å fokusere ytterligere på mat i barnehagen, og til å bruke det som et pedagogisk verktøy. Det krever selvsagt både bevissthet, tid og fokus, men med små grep og god samarbeidsvilje blant de voksne trenger det ikke å være så vanskelig. Matlaging er blitt en del av hverdagen i barnehagen, og vi lærer ungene hvorfor vi lager mat, og hvordan vi lager den. Med åpne kjøkken på avdelingen er vi til stede og tilgjengelig der barna er, samtidig som de kan delta og hjelpe til, sier Sondre ivrig, nå med hendene fulle av kvister fra barna.

– Nå har jeg nesten ikke plass til flere, sier han og ler. – Tusen takk altså, vi kan bruke dem på bålet når vi kommer frem!

ved lavvoen blir prinsesse- og Spidermansekker satt fint til side. Barna aker, lager snøhest eller huker seg sammen i en egenlaget hytte. Noen setter seg ned og finner frem drikke som de har med hjemmefra. Ahmed har med varm kakao, med chili som ekstra ingrediens. Det er nemlig det beste han vet.

– Jeg liker chili i alt, det er så godt! Jeg synes ikke det er så sterkt, jeg. Chili con carne er det beste jeg vet å lage på tur, gliser han, og viser frem en hel chili i matboksen.

Det første «jeg er sulten» kommer etter bare noen minutter. Matlagingen pleier de å sette i gang med ganske raskt. Sondre tenner et bål som barna kan varme seg på i lavvoen, og gjør klar primusen. Flere av barna vil være med på å lage mat, og de setter seg rundt bålet sammen med Sondre. De følger storøyd med når han tar frem forskjellige ingredienser på små bokser. I dag er det couscous-gryte som står på menyen.

– Hva er dette for noe da? Paprika, helt riktig. Så har vi litt løk og tomat. Og her er gulrot. Hva er forskjellen på smaken på rå gulrøtter og kokte, husker dere det?


Sondres mattips

Begynn i det små, og start med enkle oppskrifter

Tenk «hva er det vi kan gjøre litt bedre?» Hva er bedre enn blomkålsuppe på pose? Jo, å tilsette et ekstra blomkålhode

Finn en ildsjel, og lag rom for at denne personen kan lage mat med barna

Lag mat der barna er, så du er tilstede for dem samtidig

Sondre og barna snakker om grønnsakene, og hva som skjer med dem når de blir stekt. Noen av ingrediensene stekes med en gang, mens noe skal i helt på slutten. Ask, Malene og Alve hjelper til og heller oppi alle ingrediensene etter tur. Gulrøttene som ikke skal i couscous-gryta, blir sendt rundt for en smaksprøve. Ask tar med seg boksen ut til barna som leker sammen med to voksne utenfor lavvoen.

– Vi lager sunn og næringsrik mat som er godt for kroppen, forteller Sondre, og legger en ny vedkubbe på bålet. – Men at maten er sunn, er ikke noe vi overfører til barna, det er nok at vi voksne vet det. Det er altfor mye mathysteri, og vi nekter aldri noen typer mat. Vi vil åpne opp for nye smaker, la barna få kjennskap til ulik type mat og lære seg å like forskjellige ting. Vi skal rett og slett utfordre smaksløkene litt.

«Matglede er utrolig viktig, og det er også samlende helt uavhengig av kultur.»Sondre Harvik Bjaberg

snart lukter det godt av stekte grønnsaker i lavvoen. At det ofte er stor forskjell på hva den samme grønnsaken smaker, er noe barna er bevisste på. Malene forteller at hun liker gulrøtter best når de er rå, og synes de blir litt for søte når de er kokt. Andre forteller at de ikke liker rå hvitløk, men elsker det når den er stekt.

Når Ask er tilbake med gulrot-boksen, er den halvfull.

– Det var ikke så mange som ville ha, så da kan vi dele resten, sier han fornøyd, og rister på boksen. Barna deler rettferdig tre biter til hver. En jente som akkurat har kommet inn i gapahuken for å varme seg, har ikke fått gulrot tidligere. Da er det rettferdig at hun får dobbelt så mange som dem, mener Ask og de andre barna. Det gjør Sondre glad.

– Det som er så fantastisk, er at vi kan trekke inn så mye pedagogikk og sosial kompetanse i matlagingen. Barna lærer om mengde, å regne, å dele med andre og å vente på tur. Ikke minst får vi en rolig stund sammen, og det er utrolig verdifullt.

Grønnsakene er stekt, og Sondre og barna går i gang med sausen. Etter litt hjelp fra Sondre ser barna at boksen han holder opp, ikke er rømme, men den litt søtere varianten som heter crème frâiche. Alve tar en solid skje og følger nøye med mens den hvite klumpen løser seg opp i gryta.

Med assistanse fra ivrige små hender er snart couscousen kokt og pølsebitene stekt. I mellomtiden har enda flere av barna funnet veien til lavvoen for å ta en nysgjerrig titt, mens de varmer seg og tørker våte votter. Maten er klar, og Sondre setter seg ned for å øse opp rykende fersk couscous-gryte til barna.

– Tenk så masse energi dere får nå! Masse energi som vi trenger for å leke, vet dere, sier han, og deler ut matskåler i alle regnbuens farger.

Å skape positivitet til maten står helt sentralt i Ragnas hage. Selv om det er lite klaging på maten blant disse barna, hender det at noen ikke liker noe og nekter å spise. Sondre vil ikke bruke ordet kresen, men mener det handler om å være mindre matvant. Hvis barna sier at de ikke liker noe, responderer de voksne med å spørre hva de liker.


Laks i folie med couscous

Fisk er godt på tur. Tilbereder du den i folie, sparer du oppvask, bevarer fiskens naturlige saftighet, og får en fiks ferdig tallerken å spise maten fra!
Ingredienser
  • 5dl couscous
  • 5 dl vann
  • 600 g laksefilet, delt i fire
  • 2 røde paprika, i biter
  • 1 bunt vårløk, i skiver
  • 4 gulrøtter i tynne skiver
  • 2 dl frosne erter
  • 2 ss smør eller margarin
  • salt og pepper
Fremgangsmåte

Kok først opp vannet med litt salt i en av grytene. Ha i couscousen, dekk til gryten og sett til side mens du lager laksen. Lag fire foliepakker med kant. Fordel grønnsakene likt i de fire pakkene. Legg laksen oppå grønnsakene, ha på salt, pepper og smør. Pakk godt sammen.

Legg et lag med små pinner nederst i den andre gryta, fyll så opp med vann til det nesten dekker pinnene. Legg pakkene med fisk oppå og sett på lokk. Har du ikke flere lokk, kan du bare sette den andre gryten eller en skjærefjøl oppå. La pakkene dampe i rundt 10 minutter. Spis rett fra folien!

Foliepakken kan også slenges rett på bålet, men da må du passe på at det ikke er altfor varmt og kanskje ha en skvett med vann i foliepakken.

– Vi tvinger ikke barna til å spise opp alt, men de kan spise det de liker best, så det de liker nest best, og så kan de smake litt på det andre. Fortsetter vi voksne å være positive, så får vi unger som er glad i mat og har et godt forhold til det. Vi har hatt barn som har hatet grønnsaksuppe, men som etter hvert slurper i seg flere porsjoner. Andre barn har hatt pannekaker og pølser som middagsfavoritter tidligere, og vil nå ha chili con carne eller grønnsakssuppe til middag i stedet. Det er moro å høre.

«Det som er så fantastisk, er at vi kan trekke inn så mye pedagogikk og sosial kompetanse i matlagingen.»Sondre Harvik Bjaberg

sondre forteller at mange barnehager nøyer seg med å lage toast og pølser på tur, fordi det er lettvint og fordi barna liker det. Men å steke 24 pølser til alle barna tar jo faktisk ganske lang tid?

– Å lage mat fra bunnen krever bare litt mer forberedelse. Grønnsakene blir kuttet om morgenen, og da er barna med. Så alt er ferdig når vi kommer frem, og da er det bare å sette i gang. Det trenger ikke å være avansert, og vi får så mye igjen for det. Det er også viktig at alle de voksne i barnehagen ser verdien i det, og hjelper hverandre for å få det til. Jeg har fantastiske medarbeidere, og det hadde aldri funket å gjøre dette alene, sier han.

Ragnas hage får masse gode tilbakemeldinger fra barnas foreldre, og fra folk som ønsker plass i barnehagen. De morsomme historiene er mange, som treåringen som mener moren må tilsette crème frâiche i blomkålsuppen, og unger som spør etter aioli til fiskepinnene.

– Matglede er utrolig viktig, og det er også samlende helt uavhengig av kultur.

Det er vårt ansvar å la barna få et godt forhold til det som vi voksne ser er viktig. Vi er med på å påvirke det vi ønsker for barna, og er programforpliktet til å se lenger enn bare her og nå.

Matkosen varer lenge for de som er glad i mat. Mange av barna blir fristet til flere porsjoner rundt det deilige bålet. De smiler mens de spiser og småprater med hverandre. – Bålet er så fint å se på, sier en av guttene, og vifter med de blå støvlene mot varmen.

– Jeg tror disse stundene vil sitte dypt i mange av barna, og de vil huske dem. Da har jeg gjort jobben min. Om det ikke gjelder alle, så holder det lenge med noen. Jeg tror det er viktig å ta med seg en målsetning om at det vi gjør med barna, skal være noe de husker.