udir

rektor2-01

Rektor­utdanningen


Møt fire rektorer som satser på rektorutdanningen.

Mer klartekst

For Hanne Hauge ga Rektorutdanningen bedre oversikt, nytt mot og viktig innsikt.


_MG_1420

Hanne Hauge var nyansatt rektor på Gamlebyen skole i Oslo da hun ble oppfordret til å søke Rektorutdanningen. – Jeg har blitt modigere til å prioritere elevenes læring, sier Hanne Hauge.



Hanne Hauge
Rektor Gamlebyen skole, Oslo.
300 elever (1–7 skole),
50 ansatte.
Rektorutdanningen 2010–2011.

 


Pluss i margen

+ Jeg ble tydeligere og modigere i vanskelige prioritereringssaker.
+ Jeg ble bedre til å ansette folk.
+ Skapte gode og viktige refleksjoner om min rolle som leder.

– Det er mye jobb, men det gir mye tilbake – og er definitivt verdt innsatsen, sier Hanne Hauge.

– Hva fikk du igjen?
– Jeg har blitt modigere til å ta avgjørelser som prioriterer det som er aller viktigst, nemlig elevenes læring. Det er jo poenget med alt vi holder på med.

Hanne hauge var nyansatt rektor da hun ble oppfordret til å søke Rektorutdanningen av sin nærmeste leder. Hun ble i løpet av Rektorutdanningen inspirert til å gå videre og ta en master i skoleledelse på BI, siden hun der kunne bygge på sine tidligere studier i samfunnsplanlegging og endringsledelse.

For henne ble rektorutdannelsen en bekreftelse på hva som alltid må prioriteres først:

– Skolehverdagen handler ene og alene om at barna skal utstyres med kunnskapene de trenger for å mestre helt liv og kunne utvikle potensialet som bor i hver enkelt. Jeg var naturligvis opptatt av dette før også. Men det er mye som krever oppmerksomhet i en rektors hverdag. Og på Rektorutdanningen fikk jeg støtte i fagfeltet for å prioritere dette enda tydeligere.

– Hvordan merker lærerne dette, tror du?
– Jeg flagger veldig tydelig hva som er viktigst for meg, slik at det ikke skal være noen tvil om hvor jeg står i spørsmål som handler om prioriteringer. Samtidig vet jeg at mine avgjørelser blir bedre når jeg får klare tilbakemeldinger og innspill fra fagpersonalet på skolen, som sitter på mye kunnskap og innsikt. Det at jeg har fått mot til å være tydeligere, betyr ikke at vi kan korte ned på demokratiske prosesser og diskusjoner. Folk skal bli hørt, og de skal vite hva rektor står for.

– Ser du andre felter hvor du praktiserer ledelse annerledes etter Rektorutdanningen?
– Jeg har blitt bedre til å ansette folk.

– Hvordan?
– Jeg satte i gang med prøveundervisning for utvalgte kandidater, etter et konkret innspill fra Rektorutdanningen. Samtlige av dem har meldt tilbake at de først ble skremt, og deretter motivert. De får en mal fra meg, kommer hit og underviser en klasse i matematikk eller leseferdighet – mens jeg ser på sammen med assisterende rektor, en tillitsvalgt og læreren som har klassen til vanlig.

– Hva fikk du høre på Rektorutdanningen som satte deg på sporet av dette?
– Jeg har lenge tenkt at dette er riktig måte å gjøre det på, og forsøkte uten å få gjennomslag på min forrige skole, der jeg var assisterende rektor. Men HR-foreleserne våre på Rektorutdanningen spurte oss rett ut: «Hvordan tør dere ansette folk uten å vite hva de er gode for?» Alle har jo opplevd feil folk på feil sted. For barn som har en slik person som lærer, er det svært alvorlig. De har bare her og nå, de kan ikke ta fjerde klasse én gang til senere. Derfor sjekker jeg alltid to referanser, og det lærte jeg på Rektorutdanningen at jeg faktisk kan gjøre før intervjuet. Ansettelser er noe av det viktigste en skoleleder gjør, og jeg er glad jeg fikk inspirasjon til å gjøre det slik som dette.

– Det høres tidkrevende ut?
– Det tar tid, men det er mye verre å skulle avslutte en prøvetid med noen som viste seg ikke å fungere. Når det handler om krevende samtaler og vanskelige forhold på jobben, fikk vi forøvrig også mye god input på BI.

– Hva ble det viktigste for deg der?
– Det var nok refleksjonene rundt det å være personlig, men ikke privat, i samtaler med ansatte som er i en vanskelig situasjon. At lyttende ydmykhet også må følges av mot til å si det som må sies, og ikke vike unna det som er vanskelig. Jeg synes at Rektorutdanningen ga oss gode innspill på det rent menneskelige, og samtidig hjalp oss å bli mer profesjonelle når det handler om arbeidsrett, permisjoner og tolkninger av opplæringsloven. Nå vet jeg hvor jeg skal slå opp. Da kan jeg eliminere synsingen, og velge de mest ryddige løsningene.

Lagspillerne

Kari Jørgensen tok Rektorutdanningen sammen med sine to nyansatte avdelingsledere.


_MG_1420

Ved Bønes skole i Bergen har både rektor og to avdelingsledere tatt Rektorutdanningen sammen. Rektor Kari Jørgensen (t.h.) synes det ga stort utbytte å ta utdanningen sammen med Janne Gaasand Greve og Lars J. Fjellbirkeland. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien og Magne Sandnes



Kari Jørgensen
Rektor Bønes skole (barneskole), Bergen.
Janne Gaassand Greve, avdelingsleder Bønes.
Lars J. Fjellbirkeland, avdelingsleder Bønes
350 elever (1–7-skole), 50 ansatte.
Rektorutdanningen 2011–2012

 


Pluss i margen

+ Vi fikk hjelp til sammen å identifisere utfordringene i arbeidshverdagen.
+ Vi fikk et tydeligere, felles språk når vi drøfter både teori og praksis.
+ Vi ble bedre kjent med hverandre, og etablerte en god åpenhet.

– Som rektor synes jeg vi har hatt stort utbytte av å gå sammen. Det ga oss et tydeligere, felles språk – som vi bruker for å drøfte både teorier og praksis, forteller Kari Jørgensen.

Den erfarne rektoren er flankert av sine to nære lederkolleger, som tok Rektorutdanningen samtidig med henne: Janne Gaassand Greve hadde to år bak seg som lærer på Bønes skole da hun ble én av to nye avdelingsledere der. Lars J. Fjellbirkeland ble avdelingsleder samtidig med Janne, etter ti år som inspektør på Bønes skole.

– Vi ble et bedre team, rett og slett, fastslår Kari. Janne er enig.

– For meg var det en berikelse å gå fra læreroppgaver i klasserommet til å kunne heve blikket. Samtidig var lederrollen ny, og jeg måtte skape mye av den på egen hånd. For meg ble Rektorutdanningen svært verdifull i denne fasen. Den ga meg både faglig skolering og trygghet.

– På hvilken måte?
– Vi tar hele tiden faglige valg på skolen vår, og disse valgene styrer retningen vi går i. Jeg synes Rektorutdanningen hjalp oss å identifisere utfordringene vi sto overfor i arbeidshverdagen. Den hjalp oss å finne løsninger – og ikke minst reflektere grundig rundt dem. Oppgavene vi skrev skulle også ta utgangspunkt i egen arbeidssituasjon, og ble drøftet i fellesskap. Summen av dette ble en ny trygghet på at «ja, vi kan gjøre det slik».

Rektor Kari mener nettopp dette fellesskapet ga en ekstra dimensjon til studiet.

– Det å kunne se på vår egen skolelederpraksis sammen, det ga meg mye nyttig innsikt. I løpet av studiet så jeg for eksempel at jeg har vært for lite tydelig i min oppfølging av det som jeg ønsker at vi skal gjøre mer av. Det var en nyttig innsikt. Ledelse og læring er nøkkelbegrep for oss. Det er elevenes læring som skal være retningsgivende for alt vi gjør. Samtidig er vi opptatt av læring internt i vår egen organisasjon, i kollegiet vårt. Vi mener vi er blitt tydeligere og tryggere i dette etter Rektorutdanningen.

– Organisasjonslæring har vært et ord for oss lenge, skyter Lars inn. – Men nå fikk vi fylt det med innhold som vi kunne bruke.

– Hva har dere gjort i praksis for å få til dette?
– Et lite eksempel: Fellesmøtene for lærerne ble endret i retning av mer lærende møter med vekt på erfaringsdeling og refleksjon. Vi skal ikke bare lære på kurs, vi skal også lære av hverandre. Dette er impulser som kommer fra flere hold, også fra Leselos-prosjektet i Bergen kommune som vår skole har vært en del av i halvannet år. På Rektorutdanningen så vi tydelig hvor nødvendig dette er, og vi fikk noen håndfaste innspill til hvordan det kan gjøres i praksis. Vi så også at vi må begynne med oss selv – lederteamet skal også lære hele tiden.

For Janne – som fersk leder med relativt kort fartstid på Bønes – betød Rektorutdanningen også en verdifull mulighet til å komme nærmere lederkollegene.

– Mitt kjennskap til Kari og Lars var mer perifert før jeg fikk denne jobben. Jeg kom rett fra klasserommene, mens de to allerede hadde jobbet sammen i ledelsen et par år. Det at vi tok dette studiet sammen ga oss en fin åpenhet i ledergruppen, der jeg også kunne komme med mine idéer og bli hørt. Det betød mye for meg. Og på et eller annet vis klarte vi å snu våre ulike erfaringsbakgrunner til vår felles fordel.

– Hvordan ble det mottatt da hele ledergruppen dro på kurs for å få nye ideer?
– Det er nok ikke fritt for at noen betraktet oss som tre overivrige skoleledere som skulle reise bort sammen for å lære om ledelse og endring, medgir Kari.

– Det er heller ikke merkelig om noen følte at det kunne være litt truende også, i en hverdag hvor lærerne allerede føler at de ikke rekker over alle oppgavene de har. Men Rektorutdanningen hjalp oss å forstå dette bedre også, hva som ligger bak vår instinktive motstand mot endring. Undervisningen der ga oss større mot til å utfordre på for eksempel læringssyn, hvor viktig det er at elevene er helt klar over hva de faktisk skal lære. Ballasten fra Rektorutdanningen ga oss mer driv i denne retningen.

– Hvilke konkrete situasjoner håndterer dere annerledes i dag enn før Rektorutdanningen?
– Et eksempel jeg kan nevne, er hvordan jeg støtter medarbeidere, forteller Lars.

– På studiet fikk jeg redefinert hva dette kan være, slik at jeg ofte velger annerledes nå. En god støtte kan også bety å utfordre. Før kunne jeg lett gå direkte inn i et samarbeidsproblem, for eksempel, og forsøke å løse det. Nå kan jeg heller velge å stille spørsmål som utfordrer den som ber om støtte til å løse det selv, på sin måte. Det fungerer ofte bedre.

Sikter høyere

Eric Askildsens skole har en visjon om å bli verdens beste ungdomsskole. Da må rektoren også være ekstra god.


_MG_1420

Rektor ved Norges Toppidretsgymnas har høye ambisjoner for skolen. – Jeg søkte Rektorutdanningen, for jeg tenkte at her kunne jeg bli en ekstra god rektor, sier Eric Askildsen.



Eric Askildsen
Rektor og daglig leder, Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole.
180 elever (privatskole 8.–10.), 16 ansatte.
Rektorutdanningen 2010–2012.

 


Pluss i margen

+ Nyttige innspill til skoleledere som vil utnytte ressursene best mulig.
+ Ga meg noen øyeåpnere om verdibasert ledelse og bruk av målinger.
+ Skreddersydd innføring i skolejus og opplæringsloven.

– Vi har svært høye ambisjoner på vår skole. Det betyr at vi må bli gode i absolutt alle ledd. Derfor søkte jeg Rektorutdanningen, fordi jeg tenkte at her kunne jeg bli en ekstra god rektor, sier Eric Askildsen.

Han ble med på oppstarten av den private ungdomsskolen hos Norsk Toppidrettsgymnas i Bærum i 2004, og har vært daglig leder og rektor der siden. Han kom den gang fra en stilling i det private næringslivet, men hadde også drøyt ti år bak seg som alpintrener og lærer på Norsk Toppidrettsgymnas på 1990-tallet. Dermed skilte han seg ut i mengden blant medstudentene på Rektorutdanningen, som stort sett kom fra det offentlige skolesystemet.

– Jeg tok også en Executive MBA i administrasjon og ledelse fra Handelshøyskolen i Bergen i 2004. Sammen med en viss fartstid som rektor bidro nok det til at jeg møtte en del kjent stoff i Rektorutdanningen. Men det var nok av gode og nyttige momenter å ta med seg også.

– Fortell!
– Det er kanskje ikke overraskende at jeg satte ekstra pris på undervisningen Åge Johnsen bidro med om økonomi. Han snakket om hvordan du skal få mest ut av pengene skolen har til rådighet, og forklarte begreper som isokvanter – som handler om produksjon med to variable innsatsfaktorer, der du bare kan bruke en viss mengde penger. Hvor skal du legge dem for å få best mulig nytte av kapitalen? For meg som driver på en skole som også er et privat aksjeselskap var dette spesielt nyttig. Hvis vi ikke driver godt, hvis vi begynner å surre, så får vi ikke søkere, og da går skolen konk. Det betyr utrolig mye for oss å være gode.

– Andre ting som du satte pris på?
– Jeg synes det var mye verdifullt å hente om verdibasert ledelse. Der fikk jeg noen øyeåpnere på temaer hvor jeg nok hadde kjørt meg litt fast.

– På hvilken måte?
– Jeg har fulgt en skole fra oppstart og gjennom en utviklingsfase, der det har vært svært viktig med tydelige visjoner om hvor vi skal – og ikke minst, målinger som viser om vi er på riktig vei. Jeg liker prestasjonskulturen som finnes rundt toppidretten, og er kanskje litt opphengt i at mål skal være spesifikke og målbare innen en gitt tidsperiode. Men i løpet av dagene om verdibasert ledelse ble jeg minnet om at det kreves ulike typer ledelse i ulike faser av en utvikling. Det var jeg jo klar over fra før. Jeg hadde kanskje brukt tallene og målingene litt hardt. Vi kunne nok legge mer vekt på flere verdier, se mer på hva slags effekter vi ønsker å oppnå med målingene vi gjør. Der fikk jeg noen aha-opplevelser.

– Selv om poengene for seg ikke var nye for deg?
– Nettopp. Jeg hadde jo hørt alle disse tingene i ulike sammenhenger tidligere. Men det kan være nyttig å få samlet påminnelse over ting du vet fra før, fra noen som kan peke ut alternative veier å gå basert på denne kunnskapen. Det samme gjaldt undervisningen i skolejus, som var skreddersydd for Rektorutdanningen. Det jeg fikk med meg der, har jeg referert til flere ganger siden. Jeg har til og med ringt foreleseren, ved en anledning der jeg trengte svar på noen konkrete spørsmål.

– Merket du noen kulturforskjell mellom din jobb på en privatskole og det som preger livet den offentlige skolen?
– Ja, det er ganske ulike virkeligheter her. Her har alle elevene aktivt søkt seg til vår skole fordi de er opptatt av trening, opptatt av å yte maks. Da blir det litt mer trøkk på prestasjoner, også blant oss som arbeider der. Den offentlige skolen skal ivareta en utrolig sammensatt elevmasse, med svært mange ulike behov og forutsetninger. Det blir veldig komplekst. Jeg hørte sjelden om helt klare mål fra medstudentene, og jeg savnet litt trøkk derfra på det å prestere. Det holder ikke bare å snakke om hvor vanskelig det er.

– Hva er dine egne mål?
– Vi har en visjon om å bli verdens beste ungdomsskole. Da må du også ha veldig god rektor.

– Det er et hårete mål.
– Ja, det er mange som ler og smiler litt av den visjonen. Men vi tenker slik: Når vi kan få verdens beste sjakkspiller fra Lommedalen, må vi jo kunne få verdens beste ungdomsskole i Bærum!

Nye løsninger

Jessie Strand Fagervoll ble så fascinert av pensumlitteraturen at hun begynte å lese den på senga.


_MG_1420

Selv med 15 års rektorerfaring hadde Jessie Strand Fagervoll ved Borgund vidaregåande skole i Ålesund stort utbytte av å ta Rektorutdanningen.



Jessie Strand Fagervoll
Rektor Borgund vidaregåande skole, Ålesund.
960 elever (yrkesfag),
240 ansatte.
Rektorutdanningen 2012–2013.

 


Pluss i margen

+ Forskningsbasert kunnskap om hva som skaper læring.
+ Endelig tid til å få lest oppdatert faglitteratur.
+ Jeg ble en tryggere og tydeligere leder.

– Jeg tror at det er mange i min stilling som opplever at det er vanskelig å prioritere tid til å lese faglitteratur skikkelig, sier Jessie Strand Fagervoll.

– Også du?
– Absolutt. Jeg leser litt av det som kommer, litt av det som kommer i skriv – og litt av det som legges ut på nett. Men det er ikke tilfredsstillende å bare holde meg hasteorientert. Hva er det jeg ikke får med meg? Hva er det jeg ikke har skjønt? Er jeg i ferd med å bli utdatert?

Jessie Strand Fagervoll leder Borgund vidaregåande skole i Ålesund, og hadde vært gjennom flere hektiske år med sammenslåinger og nybygg da hun endelig fikk anledning til å søke Rektorutdanningen. Den hadde hun lenge hatt lyst til å ta, selv med femten års rektorerfaring i bagasjen.

– Jeg har lyst til å henge med, lyst til å kjenne at jeg mestrer oppgavene og samtidig strekker meg videre. Det er viktig for meg. Og det er krevende å få til uten en solid, faglig oppdatering. Derfor var jeg veldig glad da jeg kunne begynne på Rektorutdanningen!

– Hva likte du aller best der?
– Jeg syntes det var både befriende og utrolig godt å måtte ta seg tid til å lese. Mye av grunnteoriene ligger jo der fra den gang jeg tok hovedfag i pedagogikk, men det kommer hele tiden ny forskning og nye begreper. På Rektorutdanningen fikk jeg tid til å lese og reflektere over hvordan jeg kan bruke nye impulser i min egen praksis. Hva skal jeg gjøre mer av? Hva skal jeg slutte med? Slike refleksjoner gjør oss bedre, men er ikke lette å få plass til i arbeidshverdagen.

– Hva er det viktigste utbyttet du har fått av Rektorutdanningen?
– Det har gjort meg tryggere, og jeg tror også jeg tør å være tydeligere nå enn før.

– Hva skyldes det?
– Det handler først og fremst om at vi fikk ny, forskningsbasert kunnskap om hva som faktisk fører til læring. Vi har sett på hva som er nytt – både innen forskning og politikk – og omsatt det til kompetanse som er nyttig for meg som rektor. Hva er det som er dokumentert virkningsfullt for elevens læring? Når vi har denne kunnskapen om metodene som fungerer, føler jeg meg tryggere når vi legger fokuset der og holder fast ved det, lenge. Det hjelper oss til ikke å slippe opp fordi vi blir utålmodige underveis.

– Hvordan fungerte det rent praktisk å skulle gjennomføre utdanningen ved siden av rektorjobben?
– Jeg har brukt kvelder og helger til å lese og skrive, og så har jeg brukt to dager i løpet av tre semestre til å skrive – i tillegg til at jeg var på samlingene. Av praktiske grunner måtte jeg reise ut dagen i forveien, noe som ga meg litt ekstra lesetid. Og med sent kveldsfly hjem etterpå, fikk jeg også noen timer på flyplassen til å lese og skrive oppgaver.

– Ble det slitsomt?
– Det var mye arbeid, men det var så mye der som vekket både nysgjerrighet og leselyst.

– Hvilken bok gjorde mest inntrykk?
– Jeg begynte på en tilfeldig bok i pensumet om endringsledelse – den het «Forandring som praksis» – og der så jeg begrepet «samskapt læring». Dette stoffet fascinerte meg enormt! Jeg er ikke den som leser faglitteratur på senga, men nå begynte jeg. Hvis jeg våknet på natta, var det fram med fagbøkene. Det å skjønne hva dette betyr i praksis, det å kunne tenke gjennom hva dette betyr for meg, det ga meg mye verdifullt. Jeg kjente en glede over å finne begreper som kan hjelpe meg å finne nye måter å løse krevende oppgaver på.

– Du hadde lang fartstid som rektor, mens de fleste er nye i den rollen. Hva hadde det å si?
– Det var stor forskjell på hvilke roller vi hadde, vi hadde ulike lederstillinger og vi som var rektorer ledet svært ulike skoler – men jeg opplevde et stort og godt fellesskap i møte med de ulike utfordringene. Jeg ble utfordret på å forklare min egen situasjon grundig, uten å kunne lene meg på taus kunnskap. På samme måte måtte jeg være åpen og spørrende i møte med andres erfaringer. Det var lærerikt, og jeg vet at vi kommer til å holde kontakten videre. Det betyr mye, i en rolle som av og til kan oppleves ensom.