udir

_MG_6109

Nerden som entret verden


Han startet som en introvert liten mattenerd, og endte opp med å få hele Norge med seg inn i matem­atikkens verden.

Jo Røislien har et helt avslappet forhold til hyperkuber og 12-dimensjonale rom. Og har så innmari, innmari lyst til å fortelle verden om fortreffeligheten av å sette problemer inn i et koordinatsystem. Som for eksempel når man vil finne ut hva som er normalt ganglag, slik at man kan gi bedre behandling til pasienter på Sunnaas rehabiliteringssykehus. De eneste gangene du kan få Røislien til å se ut som et spørsmålstegn, er når du betviler at sånt er mulig.


Jo Røislien

Fakta
Født 1972, Lillehammer. Norsk matematiker, biostatistiker, forsker innen medisin, forfatter og programleder på TV.

– Selvfølgelig går det an! nesten roper han i vennlig forakt over andres tvil om hva som kan regnes på og ikke.

– Selvfølgelig løste jeg det! Det er dritlett. Det handler jo bare om regning. Øynene er menneskets største begrensning for å forstå verden.

 

Og dermed er han inne i et 13 minutters resonnement om sannsynlighetsregning og matematiske verktøy. Veldig engasjert. Veldig smart. Veldig overbevisende. Røislien er en mester i formidling. Det er en egenskap han har hatt fra han var liten. Fra den gangen han laget regnestykker med tannkrem på speilet, for at lillesøsteren hans skulle forstå. Fra da han brukte salt og pepper til å forklare doktorgradsarbeidet sitt. Han innså ikke at han var litt spesiell. Han trodde alle gjorde det på denne måten.

– Jeg er sykt opptatt av matematikk. Jeg snakker om det jeg er opptatt av og har alltid likt å formidle det. Jeg tok ikke en doktorgrad i matematisk statistikk for å komme på TV. Om det er det man vil finnes det langt enklere måter, sier biostatistikeren.

«Siffer» var et NRK-program om tall for dem som tror de hater tall. Hver episode høsten 2011 ble sett av rundt en halv million seere, var alltid det mest sette TV-programmet når det gikk, og er nå blitt pensum på universitetsfag i forskningsformidling. I serien undersøkte Røislien blant annet hvorvidt det var mulig å tømme casinoene i Las Vegas ved hjelp av matematikk. Våren 2013 lagde han og regi-kompis Christian Holm-Glad «Jakten på verdens største tall» på VGTV. Den matematiske roadmovien gjennom California er til nå sett over 250 000 ganger, ti ganger mer enn forventet.

 

Røislien

Jo Røislien vil at lærerne skal ta med seg oppdagergleden inn i klasserommet. – Det finnes alternative og praktiske måter å lære det bort på. Fint – prøv det! Man trenger ikke selv finne opp kruttet hver gang, sier Jo Røislien.

Røislien planlegger flere prosjekter, men insisterer på at han fint kunne levd med å få godt betalt for å gå rundt i sokkelesten på UiO, forske litt og publisere de lure tankene i et internasjonalt tidsskrift før han går løs på neste problem. Han er ekstremt glad i jobben sin som biostatistiker ved Universitetet i Oslo og som seniorforsker ved Norsk Luftambulanse. Jobbmuligheter rundt om i verden ramler inn i e-post-boksen hver uke, men han bryr seg ikke.

Og hva en karriere i norsk skolevesen angår, er han utvetydig.

– Jeg er en dårlig lærer. Jeg er flink til å snakke om det jeg er opptatt av, og er imponert av dem som år etter år kan stå foran 25 elever og formidle og lære bort noe etter en plan bestemt av andre.

Han vil gjerne at lærere skal bli flinkere til å ta med oppdagergleden inn i skolerommet. Han mener at det ikke er motivasjonen og kunnskapen til lærerstudentene det skorter på, men at de må få verktøy som kan hjelpe dem til å legge opp til matematikkformidling på mottakernes nivå. For eksempel om hva statistikk er og hva det kan brukes til.

– Det finnes alternative og praktiske måter å lære det bort på. Fint – prøv det! Man trenger ikke selv finne opp kruttet hver gang, sier Røislien.

 

Han er en fyr som elsker å fordype seg i veldig vanskelige ting. Finne svar på tilsynelatende umulige problemstillinger. Da koser han seg. Samtidig innser han at ikke alle har det sånn. Der ligger også noe av hans suksessoppskrift. I forarbeidet til «Siffer» skjønte han at TV-folka han samarbeidet med var oppriktig opptatt av å lære mer om matematikk. Men de likte ikke lange, tjukke bøker, var ukomfortable med tavle og kritt, og likte ikke å bli fortalt hvordan ting var. Hele standardrepertoaret for tradisjonell kunnskapsformidling. Selv om Røislien ikke kunne noen ting om TV, skjønte han raskt at dersom han skulle konkurrere mot Lady Gaga, realityshow og dansekonkurranser så måtte han ta mottakeren på alvor.



Bibliografi

Tall forteller (2013)
Sammen med Kathrine Frey Frøslie
Siffer (2011)
Sammen med Magnus Nome
Matematikk med din glede (2008)
Sammen med Eirik Newth og Sissel Redse Jørgensen

– Hvorfor skulle TV-seerne velge et program om matematikk? Jeg kunne ikke ta for gitt at de var opptatt av det samme som jeg er opptatt av. Jeg måtte få dem til å bli med videre, få dem til å bli interessert. På TV har man 60 sekunder før seeren vurderer å skifte kanal. Får jeg dem med meg litt til, tar det bare 60 sekunder til før de vurderer å skifte kanal igjen. En NRK-ansatt mente at noe av suksessen lå i hvordan «Siffer» så ut, rent visuelt. «Det ser ut som Chanel!» sier Jo og hermer.

 

Han var en liten nerd på skolen. Matematikk og fysikk var univers han behersket bedre enn sosial omgang. Han ble rastløs over mangelen på nok utfordring, og endte opp med å bli frekk i matematikktimene. Nå gikk det jo bra til slutt, da. Hans sosiale evner utviklet seg, om enn noe sent, han ble aktiv i idrett og startet på en karriere som popmusiker. Nå har nok hans akademiske karriere gått bedre enn karrieren på hitlistene, men popmusikken har lært ham noe om livet.

«I popmusikk har du tre minutter på å få fortalt lytteren historien din. Ikke dét en gang. Er introen på låta for dårlig, så mister du dem allerede før sangen ordentlig starter.»Jo Røislien

– En kamerat som er låtskriver, kom ikke så langt en gang. Da han troppet opp hos platesjefen hos et stort amerikansk plateselskap, kastet sjefen et blikk på CD-coveret før han kastet det i søpla. Bare fordi det ikke var gode nok titler, ikke sant! sier han, tydelig fornøyd med det utmerkede eksempelet på hvor viktig det er å få fanget mottagerens interesse helt fra starten.

 

La det være hevet over enhver tvil: Røislien er klar på at norske elever må lære seg grunnleggende matematikkferdigheter tidlig i skolen. Men det trenger ikke være det eneste de lærer. Det trenger ikke engang være det første de lærer. De må få inspirasjon og selv få være med på å finne ut hva tall kan fortelle dem om verden.

Han mener det er et stort potensial i den norske skolen til å inspirere og motivere elevene på nye måter i matematikk.

– Ta Las Vegas og rulettbordet med inn i klasserommet, og la elevene selv være med og finne ut om det går an å tømme casinoene ved hjelp av sannsynlighetsregning!

Og skulle du lure: Svaret er nei. Casinoene har nemlig ansatt sånne som Jo Røislien.