udir

Thumb-10

Skole­forskning


Norske elever presterer på gjennomsnittet De norske elevene presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet i matematikk, naturfag og lesing. De ligger litt over gjennomsnittet i lesing og litt under snittet i matematikk og naturfag. Det er en liten nedgang i matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009, men sammenlignet med undersøkelsen i 2003 er de norske resultatene stabile. […]

Norske elever presterer på gjennomsnittet


De norske elevene presterer omtrent som OECD-gjennomsnittet i matematikk, naturfag og lesing. De ligger litt over gjennomsnittet i lesing og litt under snittet i matematikk og naturfag.

Det er en liten nedgang i matematikkresultatene siden forrige undersøkelse i 2009, men sammenlignet med undersøkelsen i 2003 er de norske resultatene stabile.

Resultatene i lesing har holdt seg stabilt over OECD-gjennomsnittet i alle målingene, med unntak av bunnåret i 2006.

Matematikk er hovedområdet i PISA 2012. OECD måler trend mellom hver gang et emne er hovedområdet i studien. Matematikk var sist gang hovedområde i 2003.

Fakta om PISA:


PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development). Studien kartlegger 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Matematikk er hovedområdet i siste PISA. PISA gjennomføres hvert tredje år. Norge har deltatt siden oppstarten i 2000.


 

Skjermbilde 2014-01-27 kl. 00.01.19


Asiatiske land i toppen


De sør-koreanske elevene skårer høyest i matematikk blant OECD-landene. Deretter følger Japan og Sveits. Av de nordiske landene har Finland de beste resultatene fulgt av Danmark, Island, Norge og Sverige. Av OECD-landene har Finland og Sverige har størst tilbakegang i matematikkresultater siden 2003.

Sosial bakgrunn


Sosial bakgrunn og hvilken skole du går på, betyr mindre for elevenes resultater i Norge, enn tilfellet er for de fleste andre land i undersøkelsen. Betydningen av sosial bakgrunn har også blitt mindre siden 2003.


Bedre læringsmiljø


Analyser har vist at et godt læringsmiljø henger sammen med gode resultater. Det har blitt bedre læringsmiljø i norske klasserom siden 2003. Elevene rapporterer om mindre bråk og uro, og bedre samhandling mellom elever og lærere.

Få i toppsjiktet


Nedgangen i de norske matematikkresultatene ser ut til å henge sammen med en økning i andelen som presterer på de laveste nivåene. Sammenlignet med 2003 har det blitt færre elever på toppnivå i matematikk. Det er store kjønnsforskjeller i lesing. Norske gutter og jenter har omtrent like resultater i matematikk, men jentene gjør det betydelig bedre enn guttene i lesing. Forskjellen i leseresultater mellom gutter og jenter er omtrent uendret siden den første PISA-studien i 2000.


Hva kan vi lære av PISA?


Funn fra PISA i kombinasjon med klasseromsforskning og annen forskning viser at det finnes noen klare kjennetegn ved god undervisning.

Dette kjennetegner god undervisning:

  • Læreren driver effektiv klasseledelse og har god relasjon til elevene.
  • Læreren er støttende for elevene.
  • Læreren har klare mål for timen og faget.
  • Læreren har tydelig struktur i faget og timen.
  • Starter som oftest med repetisjon fra forrige økt.
  • Slutter alltid med oppsummering av hva elevene har lært.
  • Læreren er kognitivt utfordrende og aktiverende.
  • Gir oppgaver og spørsmål som bidrar til elevene refleksjon over egen begrepsforståelse.
  • Læreren følger systematisk opp elevenes arbeid.