udir

sy736dda

Verdifull involvering


Vurdering for læring bidrar til at elevene forstår hva de skal lære, og hva som ­forventes av dem. Gjennom egenvurdering og tilbakemeldinger får de mulighet til å justere læringsprosessen, blir mer bevisst og utvikler eierskap til egen læring.

Vurdering for læring (2010–2014) er en nasjonal satsning. Målsetningen er at skoleeier, skoler og lærebedrifter videreutvikler en vurderingskultur og en vurderingspraksis med læring som mål.

I satsingen Vurdering for læring deltar kommunale og fylkeskommunale skoleeiere fra alle landets fylker, samt en rekke skoler og lærebedrifter. Sarpsborg kommune er blant dem som har latt seg engasjere. På bakgrunn av erfaringer fra tre skoler i fjor har kommunen valgt å videreføre en ny satsning der alle skolene deltar, forteller kommunalsjef for oppvekst, Uno B. Larsen.



begreper
Underveisvurdering
har til formål å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring.

Sluttvurdering
gir informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen i fag.

Vurdering for læring
har et læringsfremmende formål, og skal danne grunnlag for tilpasset opplæring.

Vurdering av læring
har til hensikt å gi informasjon om fagkompetanse på et gitt tidspunkt.

Les mer på udir.no/vfl

– Vi har Pedagogisk fagsenter som et ressurs- og kompetansesenter, og som er sentralt i utviklingsarbeidet for Vurdering for læring. Skolene har måtte vise milepælsplaner for utviklingsarbeidet og gjennomsnittlig brukt den avsatte tiden til utviklingsarbeid annenhver uke på vurdering. I tillegg har lærerne og teamene prøvd det ut i praksis i mellomperiodene.

Skolene i Sarpsborg gjennomfører også erfaringsdeling og refleksjonsoppgaver både internt og på tvers av flere skoler. For å involvere elevene i vurderingsarbeidet gjennomfører skolene noe de kaller Skolevandring.

– På Skolevandringen settes det av tid til samtale med elever om egenvurdering og medvirkning i utviklingsarbeidet. Prinsippene om god underveisvurdering handler blant annet om at elevene selv skal være delaktige i læringsarbeidet og ha tydelige mål for opplæringen. Elevene lærer også mer og bedre når de er med å formulere læringskriterier. Elevene skal også vurdere seg selv og andre elever. Elever vi har snakket med sier at Vurdering for læring viser tydelig hva de kan og ikke kan, gir dem oversikt og forståelse på hva de må jobbe med. I tillegg sier mange at de liker å få lov å være med å bestemme og at det er lettere å følge kriterier de har bestemt selv.

 
vurdering for læring involverer en hel vurderingskjede. Skoleeier og rektor som utvikler og legger til rette, lærerne som driver arbeidet og elevene som opplever det. Skolene i Sarpsborg gjennomførte en spørreundersøkelse om vurderingspraksis ved satsingens start. Denne tok for seg spørsmålsstillinger i forhold til de fire prinsippene for god underveisvurdering og skolens praksis for utviklingsarbeid.

– Undersøkelsen dannet grunnlaget for Sarpsborgskolenes fokusområder. Som grunnlag for en ekstern kvalitetsvurdering ble blant annet resultatene av de nasjonale prøvene benyttet. Gjennom vurderingen får skolene en svært konkret tilbakemelding om hva den er god på og hva den kan forbedre, forteller Uno Larsen.

Kvalitetsvurderingene danner grunnlag for skolens valg av satsingsområde som i sin tur tas inn i en lederavtale mellom rektor og kommunesjef. Kommunesjefen gjennomfører flere ledersamtaler i året med grunnlag i skolens utviklingsarbeid. Skoleutvikling og de nasjonale prøveresultatene er jevnlig på agendaen i Sarpsborg kommune.

– Det er etablert egne nettverksgrupper mellom ungdomsskoler og «tilhørende» barneskoler der fokus settes på nasjonale prøver for å få frem mest mulig og best mulig informasjon om hvordan elevene scorer og hva de har vansker med. Fra nyttår vil tilsvarende nettverk etableres mellom ungdomsskolene og videregående skoler i Sarpsborg kommune for å identifisere hvilke utfordringer elevene møter og hvordan skolene i større grad kan hjelpe elevene i disse utfordringene.

Den enkelte skole skal benytte de nasjonale prøvene som grunnlag for eget forbedringsarbeid. Å utvikle gode leseferdigheter står ofte i førersetet. Maryan Lundskog Aasberg er enhetsleder på Hafslundsøy skole i Sarpsborg, og forteller at skoleeiere generelt er svært interessert i nasjonale prøver.

– De nasjonale prøvene er viktige for å utvikle hver og en enhet best mulig. Vi er opptatt av lesing som en grunnleggende ferdighet, fordi lesing er grunnlaget for å kunne mestre alle oppgavene man får på skolen. Skoleeier har fokus på hvordan vi organiserer undervisningen, hvilke metoder vi bruker og hvordan vi organiserer selve prøvene.

Fra norsk og internasjonal forskning vet vi at elevene lærer mer og bedre når:


1
De får tydelige mål for hva de skal lære

2
De får faglig tilbakemelding på lærings-arbeidet/ prestasjonen

3
De får råd om hvordan de kan bli bedre

4
De er involvert i eget lærings-arbeid, blant annet ved å vurdere seg selv


 
lærerne i sarpsborgskolen har fått et omfattende etter- og videreutdanningsløp. Hver skole har fått utdannet minst en leseveileder, og skal gjennomføre intensive lesekurs for elever som strever. Kommunen har utarbeidet en omfattende språk- og leseplan og alle lærere har blitt kjent med den gjennom god kursing.


Analyseverktøy for nasjonale prøver:

Dersom skolene ønsker seg mer detaljert informasjon om elevenes resultater, kan de benytte analyseverktøyene som er laget spesielt for hver prøve. Ved hjelp av verktøyene kan lærer og rektor finne styrker og svakheter i gruppen og få informasjon til å justere praksis. Verktøyene ligger i PAS.

Tone Ørnfjord er inspektør på Tindlund ungdomsskole i Sarpsborg, og mener verktøyet gir stor merverdi for både skoleledelsen og lærerne.

– Verktøyet er brukervennlig, og gir god oversikt over hva man burde fokusere på. Tallene i seg selv viser ikke konkret nok hvor utfordringene ligger.

Analyseverktøyene går på detaljnivå, og er dermed svært nyttige for å vise hva som er vanskelig for elevene og hvorfor. Kort sagt gir det oss mer informasjon enn om vi ikke hadde brukt dem!

– Skoleledere arbeider i grupper for å gå gjennom besvarelsene av nasjonale prøver. Vi prøver å finne ut hvor «skoen trykker» og drøfter deretter hva som må ha fokus i den videre opplæringen. Leseveilederne, rektor og lærere ser på resultatene. Leseveileder ser på hvert enkelt barns utvikling og veileder lærere i hva de bør trene barnet i, og hvordan. Vi har også systematisert utviklingssamtalen mellom foreldre, elev og lærer. Eleven viser til måloppnåelse og arbeidsinnsats, og sammen settes nye, konkrete læringsmål for neste periode. Denne samtaleformen engasjerer både foreldre og elev på en helt annen måte enn tidligere.

 

på 5. trinn på Hafslundsøy skole har lærerne daglig uformelle samtaler med elevene om konkrete læringsmål og oppgaver. I tillegg er det også satt av flere elevsamtale samt to utviklingssamtaler i året.

– Elevene får konkret og faglig tilbakemelding på både prøver, skole og hjemmearbeid. De får også tilbakemelding på hvordan de ligger an i forhold til konkrete læringsmål og hva de trenger å gjøre for å nå målene, forteller kontaktlærer Thomas Nicolai Malcolmsen.

På daglig basis vurderer elevene seg selv, sitt arbeid og sine resultater, og øves i vurdering for egen læring.

– Vi setter kriterier som elevene forstår og kan følge, og lager også kriterier sammen med elevene der det passer. Elevene vurderer seg selv ukentlig i forhold til måloppnåelse på ukas læringsmål. Vi har mange underveistester, slik at elevene vet hvordan de ligger an og har mulighet til å jobbe videre med sine læringsmål. Mange av elevene opplever dette som veldig motiverende. De lærer å jobbe prosessorientert og får verdifull refleksjon over egen læring.

Sarpsborg kommune har gjennom flere år utarbeidet en egen detaljert tilstandsrapport om grunnskolen som gis til kommunestyret. Neste års rapport vil inneholde et fyldig kapittel om vurderingspraksis og vurderingsresultater. Oppvekstsjefen mener Sarpsborg kommune har beveget seg et godt stykke i riktig retning.

– Lærerne har en mer aktiv bruk av læreplanen, økt fokus på tydelige læringsmål og evaluering av timer og arbeidsøkter sammen med elevene. Vi ser at lærerne benytter flere ulike vurderingsformer og organiseringer for å møte kravet om underveisvurdering med konstruktive tilbakemeldinger. Resultatet er delaktige elever som føler mer eierskap til egen læring og utvikling. Vi har fått signaler fra enkelte foreldre som har gitt uttrykk for at deres barn snakker om læring og utvikling på en ny og mer bevisst måte. Da har vi gjort noe riktig.