Gustavo Pollastri guider barna fra Læringsverkstedet barnehage Skytta fra rom til rom gjennom barnekunst­museet på Frøen i Oslo. På veggene møter de barns egne kunstverk, i tegninger og malerier av hverdag og drømmer fra hele verden.

Barnas egen kulturarv


Barnekunstmuseet i Oslo er stedet hvor alle barn kan se hva barn fra Kina og Kuwait tenker og føler.

32 små barnesko lister seg opp en trapp i en villa på Frøen i Oslo. De seksten barna fra Læringsverkstedet barnehage Skytta i Nittedal har nettopp kommet inn i en annen verden. Nysgjerrige blikk vandrer opp og ned langs veggene. For en halvtime siden gikk de av bussen på Majorstua. Nå ser de rett inn i tankene til barn fra Kina, Serbia, Kuwait,­ Bangladesh,­ Tsjekkia, Malaysia, Afghanistan, Norge, Latvia og Peru.

De ser tegningene av andre barns hverdag og venner, natur og dyr. Tegninger laget av barn de aldri kommer til å møte. Men barnehagebarna fra Skytta møter dem med blikket likevel.

– Velkommen hit! Og… vent litt! Bestefar! Nå må du være stille!

Guiden Gustavo Pollastri hysjer på et levende bilde høyt oppe på veggen. Der oppe snakker et tegnet bestefarfjes i vei om hva de kan oppleve på museet. Barne­tegningen er laget av et barn, sendt til museet for noen år siden, og er nå blitt levende – i digitalisert og animert form – på en skjerm i bilderamme.

Barna fniser og ler. Her inne er alt litt annerledes. Det er bilder overalt, fra gulv til tak. De skrider inn på et knallblått teppe. I etasjen over venter en myriade av dukker og blomster hengende fra taket. Der er det magiske rommet som barna snart skal oppdage.

barnekunst-goldin-30117bw_web

Angela Goldin

Museumsdirektør

Men først skal Gustavo fortelle litt om bildene her i andre etasje. De handler om klimaendringer og kloden vi deler. Han nøyer seg ikke med å snakke. Kulturformidleren stemmer gitaren, renser stemmen, slår den første akkorden.

Emil Mathias, Dawod, Adrian, Sofia, Signe og Martine og de andre barna fra Læringsverkstedet barnehage Skytta lar seg trollbinde av guiden Gustavos dukkespill og historier i det magiske rommet – høyt oppe i barnekunstmuseets toppetasje.

Emil Mathias, Dawod, Adrian, Sofia, Signe og Martine og de andre barna fra Læringsverkstedet barnehage Skytta lar seg trollbinde av guiden Gustavos dukkespill og historier i det magiske rommet – høyt oppe i barnekunstmuseets toppetasje.

Fra bakerst i rommet sender Angela Goldin den musikalske guiden et varmt smil. Hun er museumsdirektøren og ildsjelen som vil løfte fram barnas egen kultur.

– Du finner fantastiske museer og institusjoner i Norge som viser kunst fra hele verden, men ikke barnas egne verker. Det er barnekunstmuseet alene om.

– Hvorfor er dette viktig for oss å se?

– Fordi dette er barna egen kultur! Den er minst like viktig som de voksnes. De forteller oss om deres egne tanker, håp og drømmer. Vi snakker mye om miljø og klimaendring. Om hva vi gjør med naturressursene, og hva vi kan gjøre i framtida…

Angela Goldin peker mot bildene vi betrakter:
– Se på disse tegningene om klimaendring og natur. De er sendt til oss fra barn i landene der de merker endringene aller best. Når vi henger dem her, er vi også opptatt av å gi de voksnes tanker næring. Her kan vi også se hva barna selv tenker. Se her, denne tegningen viser at mennesket har tilpasset seg et liv i havet, når vannet har steget over hodene på oss!

– Jeg blir overrasket over den høye kvaliteten på bildene. Ikke minst når jeg ser alderen på barnet som har tegnet eller­ malt. Hva sier det om meg?

– Jeg vet ikke hvorfor vi voksne er så opptatt av å definere barns egenskaper ut fra alderen. Ser du den sinte pappaen på bildet der borte? Det er tegnet av en treåring. Alle går gjennom ulike faser, så det å bruke alderen som et argument­ vet jeg ikke om har noe for seg. To voksne kan også være svært ulike, selv om vi er født i samme år. Slik er det også for barn. Alderen definerer oss ikke så mye som vi liker å tro. Vi gjør det for enkelt for oss på denne måten.

Angela Goldin stiller seg ved siden av et bilde med avanserte perspektiver, tegnet av en kinesisk gutt.
– Dette er et barn som har fått utvikle seg og utfolde seg innen tegning. Men han satte seg ikke plutselig ned og tegnet dette. Det er en historie bak, om impulser som har preget ham.

Museumsdirektøren lar hånden sveipe over rommet rundt oss:
– Se deg omkring — finner du en ­typisk åtteåring? Det er umulig. Og det er nok en aha-opplevelse for mange.

– Hva forteller disse bildene oss om barn og kunst?

– Det sier noe om hva andre land gjør med sin opplæring i kunst og håndverk. Vi får bilder fra land som er svært ulike­ oss selv, ofte fra land som vi kaller den tredje verden. De har helt andre problemer enn oss, men det å utfolde seg er viktig. Se bare på kunstverkene som er laget av ståltråd og flaskekorker og colabokser, ting som vi bare kaster her hjemme. Se på bildene barna tegner, som de får bruke lang, lang tid på å gjøre ferdig. Vi har alltid dårlig tid i det norske samfunnet i dag. Det preger barna også. Skal de tegne, får de 45 min­utter. Og så er timen slutt.

 

Hver vegg i hele museet er fylt av barnekunst.

Hver vegg i hele museet er fylt av barnekunst.

Hva skjer på bildet, lurer Ingvild og Martine på.

Hva skjer på bildet, lurer Ingvild og Martine på.

BANGLADESH: Rifat Ara Noor (9): Etter syklonen

BANGLADESH: Rifat Ara Noor (9): Etter syklonen

– Ser du klare forskjeller eller fellestrekk hos kunstverkene som kommer fra barn i ulike deler av verden?

– Av og til kan jeg se noen klare trekk som røper hvor bildene kommer fra, men minst like ofte blir jeg satt ut og helt overrasket. Det er ikke lett å stedfeste tegninger til bestemte kulturer, synes jeg. Asiatiske barn tegner ofte nasjonale markeringer og tradisjoner, noe som er lett å se. Når barn tegner naturen rundt seg, ser vi jo også forskjell. Men portretter og stemninger forteller først og fremst om barnet selv, ikke kulturen. Det er så mange ulike stilarter her som ikke har noe med opprinnelsesland å gjøre. Denne tegningen er preget av Picasso, men kommer fra Kina.

Barna fra Læringsverkstedet barnehage Skytta kommer opprømte ned trappen til første etasje. De har vært i det magiske rommet, de har sett dukketeater, de har lært å spille afrikanske trommer og rytmeinstrumenter. De vinker farvel til Gustavo og kler seg for å løpe ut i vårsola.

Pedagogisk leder Gerd Inger Mørk er fornøyd. Og det er ingen tvil om at både sangene og dukketeatret har gjort vel så stort inntrykk som bildene på veggen.

Fem år gamle Adrian husker best mylderet av ting i taket på det magiske rommet – og alt som laget lyd:
– Jeg husker aller best at det var så mange ting i taket på det magiske rommet. Og så husker jeg at vi så Rødhette og ulven. Det var veldig gøy når han mannen spilte med de dokkene! Og så spilte vi på trommer og sang «Tanta til Petra» – og jeg fikk spille på pinner!

Gerd Inger mørk har vært på museet med barn flere ganger før. Som pedago­gisk leder i Læringsverkstedet barnehage Skytta synes hun det er en flott opplevelse, hver gang:
– Vårt mål er å gi barna nye inntrykk etter en vinter der vi har arbeidet mye med estetiske fag. Vi har hatt et prosjekt om Kardemommeby med mye forming og maling, dramatisering, sang og musikk. Nå tenker vi at opplevelsene de får her, kanskje kan gjenspeile seg i leken deres etterpå. Vi kommer til å snakke videre om kunst og om hva barna husker best fra Barnekunstmuseet, synge sangen vi lærte her – og se på flere bilder.


Det Internasjonale Barnekunstmuseet

Det Internasjonale Barnekunstmuseet i Oslo ble etablert i 1986 av Stiftelsen Barnas, Historie, Kunst og Kultur.

Det regnes som et av de første i sitt slag i hele verden. I dag rommer museet en unik kunstsamling laget av barn og unge fra mer enn 180 land.

Hovedmålsetningen er å fremme «barnas rettigheter» og i framtiden fungere som et forskningssenter for barnas kunst, historie og kultur.

Det er filmkunstneren Rafael Goldin (1920-1994) og hans kone, lege Alla Goldin (1938-2007), som stod bak museets­ idé og unike samling.

Museet trenger større lokaler og søker nå etter private sponsorer og egnede steder å flytte, aller helst i Bjørvika-området i Oslo sentrum.

barnekunst.no


Barnekunst for barnehagebarn

Barnekunstmuseet tilbyr faste omvisninger tilpasset ulike aldersgrupper

Museet viser kunst, leker og kulturuttrykk fra barn over hele verden

Omviserne bruker aktivt musikk, lek og fantasi i samspillet med barna

En omvisning varer inntil 90 minutter inkludert en musikkstund

Museet har også lekekrok, kosedyr og tegneverksted