TE_UDIR_Ringebu_MG_4560_web

La barna vise veien


For åttende gang har Ringebu barnehage i Oppland startet på sitt årlige kunstprosjekt. Det som begynte tilfeldig, har blitt en viktig del av det pedagogiske opplegget.

2015 er friluftslivet år. Derfor er nettopp friluftsliv valgt som tema for årets kunstprosjekt, og inne på avdeling Solsikka er ungene i gang med idémyldring. På bordet står en vase med forskjellige kvister, og pedagogisk leder, Marit Sletten Berget, er nysgjerrig på hva ungene kan lage av pinner.

– En kjempestor statue, forslår Lucas­ (4).

– En gård! synes Maren (5).

– Vi kan bruke en pinne som en stav, akkurat som en gammel mann, illustrerer Marius (4).

– Kunst kan stå på hylla også, oppsummerer Agnes (4).

Og dermed er barna godt i gang med å sirkle inn det som kan bli retningen for kunstprosjektet denne gangen. Men veien blir til mens de går.

– Vi har vært i skogen hver uke siden nyttår. Der har vi plukket både pinner og kvister, og vi har penset ungene inn på hovedtemaet friluftsliv, som vi voksne har valgt. Barna trenger noen rammer, men det er ikke vi voksne som bestemmer hva resultatet skal bli. Vi lar barna vise oss veien, forklarer Sletten Berget.

Hvert år siden
2007 har Ringebu barnehage hatt et kunstprosjekt som en del av årsplanen. Det begynte tilfeldig med et besøk i den gamle stavkirka i Ringebu. Barna var nysgjerrige, spurte og grov, betraktet utsmykningene, tok på utskjæringer og tegnet. Da de kom tilbake til barnehagen, malte de det de hadde sett. Og dermed ble ideen til en utstilling født.

– Hvert år blir det arrangert en kunstutstilling på Ringebu prestegard, som ligger rett ved stavkirka. Hit kommer det lokale og profilerte kunstnere, og under litt tvil fikk vi lov til å delta. Det ble stor suksess, og nå vil de at vi stiller ut hvert år. Vi trekker jo et annet publikum til utstillingen, siden besteforeldre, foreldre og også barn kommer for å se, sier styrer Margunn Haugen.

Som om ikke det var nok, ble barnehagen sammen med Fåvang barnehage tildelt den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2011. Prisen fikk de for prosjektet «Vær sett med barns øyne», hvor ungene brukte foto som kunstnerisk uttrykksform. Juryen ga også ros for at barnehagen viste barnas tanker gjennom deres egne utsagn i prosjektbeskrivelsen.

– Underveis i prosjektene observerer vi hva som skjer. Av og til må vi stoppe opp og reflektere over

hva barna har vist oss. Har det utkrystallisert seg noe som vi kan ta videre? Når vi dokumenterer, blir det også et pedagogisk vertøy for oss voksne, ikke bare en beskrivelse av hva vi har gjort, forklarer Haugen.

I rammeplan for barnehagens innhold er fagområdet Kunst, kultur og kreativitet omhandlet i et eget kapittel. Ifølge tjenesteleder Hilde Dalberg i Ringebu kommune ivaretar barnehagen nærmest hele rammeplanen, inkludert alle fagområder, gjennom kunstprosjektet.

Ringebu barnehage fikk ­tildelt den nasjonale ­barnehageprisen for kunst og kultur i 2011 sammen med Fåvang barnehage.

Gode tips

Start med å definere et tema som ramme for prosjektet, men la barna definere innhold og retning. Eks: Et år var tema «følelser». Noen av barna valgte følelsen «stolt», og prosjektet fikk navnet «stolt på sykkel» fordi alle 5-åringene på Solsikka syntes det var stas å lære å sykle uten støttehjul.

Hent inspirasjon! Se på bilder på nettet eller heng opp bilder på veggen, les en bok om temaet eller hent inn kvister (eller sykler) slik at ungene får se og ta på.

La barna starte med å tegne arbeidstegninger. Så kan de modellere etterpå.

Vær gode voksne! Lytt, vær til stede, vær engasjert og delta i barnas undring på deres nivå.

Ha is i magen! Av og til oppleves alt kaotisk. Det faller på plass til slutt, men kanskje ikke slik som du tror.

TE_UDIR_Ringebu_MG_4810_web

Margunn Haugen

Fagleder ved Ringebu barnehage

TE_UDIR_Ringebu_MG_4822_web

Hilde Dalberg

Tjenesteleder barne­hagene i Ringebu

Svart tusj og grønne fargeblyanter blir til mange unike uttrykk.

Maren og Lucas gjør research til kunstprosjektet.

– Barna får brukt undringskompetansen sin, de lærer fakta om et tema, samler informasjon, regner, tegner, skriver og kommuniserer. Det handler altså om langt mer enn å lage noe til en utstilling, understreker Dalberg. Hun mener det viktigste er å ha en god pedagogisk plattform – og å våge å tro på noe over tid.

– Alle barnehagene i kommunen er inspirert av Reggio Emilia-pedagogikken, hvor et viktig grunnelement er at «Et barn har hundre språk». Gjennom kunsten får de mulighet til å utforske, være nysgjerrige og finne sin stemme, og vi voksne får se mange fantastiske og overraskende resultater når ungene får lede an, påpeker hun.

Det kan oppleves uvant og krevende å ha så frie rammer som i kunst­prosjektene. Derfor er Haugen og Dalberg skjønt enige om at deres viktigste lederoppgave er å motivere og inspirere medarbeiderne.

– Det tok litt tid før vi følte at vi fikk det til, men nå har vi rutiner som hjelper oss. Dessuten har vi et stabilt personale­ som skjønner tankegangen. Det er viktig, understreker de, og avslører hvorfor det ikke er assistenter i barnehagen – bare pedagogiske medarbeidere.

– Mange av de ansatte har vært her i 20-30 år, og etter hvert ser vi at de har utviklet seg og fått en så stor faglig kunnskap og forståelse for arbeidet med barnehagens innhold og oppgaver, at det blir riktigere å kalle dem for pedagogiske medarbeidere. De tilbringer svært mye tid sammen med ungene og viderefører arbeidet og planene til de pedagogiske lederne. De er med og medvirker, har mye erfaring og kompetanse og gjør mer enn bare å assistere pedagogene. Da mener vi det blir feil å kalle dem assistenter. De viderefører pedagogikken og det pedagogiske arbeidet som barnehagen ønsker å formidle.

Vi har personalmøter med fokus på faglige diskusjoner, veiledning og refleksjon over praksisfortellinger og egen yrkesrolle. Vi setter ord på praksisen vår og drøfter hvordan vi skal opptre i jobben vår for å bli gode, omsorgsfulle og undrende voksne sammen med barna. Hvis vi skal få til en god faglig utvikling med god kvalitet i barnehagen, så trenger vi at alle er med og drar lasset, at alle får nødvendig kompetanseheving og er med og utfører det pedagogiske arbeidet. Vi vil bygge yrkesstolthet for alle grupper ansatte i barnehagen. Men dette undergraver likevel ikke den pedagogiske utdannelsen eller pedagogens rolle, sier Haugen, og legger til at den viktigste ressursen i barnehagen for å sikre god kvalitet er å ha gode og kompetente ansatte.

tilbake på solsikka spør den pedagogiske lederen om ungene kjenner til kunst andre steder enn i barnehagen. Det gjør de, de har nemlig sett en litt spesiell statue.

– Ja, i gågata står det en dame uten truse. Hun har bare på seg en blå hatt. Og så har hun store pupper!


kulturen og barnehagen

Barnehageloven § 2 sier at barnehagen skal formidle kultur og gi rom for barns egen kulturskaping. I Rrammeplan­en for barnehagens innhold og oppgaver utdypes det at «gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon».

Kilde: www.lovdata.no