helene-uri-30684_web


Helene Uri har ett nøkkeltips til voksne som vil hjelpe barn til å oppleve språklige gleder: La dem få høre dine egne fortellinger!

Faren min hadde neppe sett for seg at jeg kom til å sitte her og fortelle om dette i 2015, så mange år etterpå. Men jeg vil tro at han hadde blitt både glad og overrasket!

Helene Uri varmer hendene mot kaffekoppen ved et kafébord i Frognerparken i Oslo. Vi er midt i en samtale om barn og språk. Selv har hun to barn, og språket som levevei. Uri forlot en akademisk karriere med doktorgrad i språkvitenskap og er nå forfatter på heltid. Fem barnebøker, seks romaner, ti populærvitenskapelige språkbøker og utallige fagutgivelser. I hennes siste bok, «Språkmagi», skriver hun om språkvitenskap for barn og unge.

Men akkurat nå er vi for et øyeblikk tilbake i hennes egen barndom. I en historie om fuglene på fjellet, som faren gjerne diktet og fortalte til fire år gamle Helene.

– Jeg husker fortsatt fortellingene som mine foreldre delte med oss hjemme. Det var om hverdagslige ting. Mamma fortalte gjerne om det hun mintes fra sin egen barndom. Og pappa fortalte om en rypefamilie inne på fjellet. Han laget en historie om mammarypa og papparypa. En enkel, men fin fantasi fortelling om livet der oppe, om fuglene med de røde øyebrynene. Én ting er at jeg fortsatt husker denne lille fortellingen med stor glede. En annen ting er at jeg som fireåring kunne ordet «rypestegg».

Helene Uri smiler ved tanken på at disse små hverdagshistoriene fortsatt holder følge med henne gjennom livet. De varer fortsatt, og har fremdeles sin verdi.


Helene Uri

Født 1964, Stockholm, Sverige

Norsk forfatter, språk­forsker og professor

Helene Uri syns ikke vi skal forenkle språket for mye når vi snakker med barn. – Vi skal ikke være redde for å bruke ord som barn ikke kjenner eller forstår. Det er slik vi lærer! Barn er dessuten kjempegode til å gjette.

Helene Uri syns ikke vi skal forenkle språket for mye når vi snakker med barn. – Vi skal ikke være redde for å bruke ord som barn ikke kjenner eller forstår. Det er slik vi lærer! Barn er dessuten kjempegode til å gjette.

– De små barna er ingen kresne lyttere. De er takknemlige for at foreldrene i det hele tatt vil fortelle. Det handler ikke alltid om fortellingen i seg selv. Det handler om verdien av at en voksen tar seg tid til å dele en fortelling, om den så er aldri så enkel og banal. Noe av det viktigste vi kan lære barna våre, er kunsten å lytte.

– På hvilken måte?

– Dette går begge veier. Vi voksne må selv bli bedre lyttere, og vi må gi barna mulighet til å lytte til gode fortellinger.

– Som i en god bok?

– Som forfatter vil jeg selvsagt løfte fram de gode bøkene, men den muntlige fortellingen er like viktig. Og den trenger ikke være avansert!

– Hvorfor er fortellinger viktige for barnas utvikling?

– Det er dokumentert at barn lykkes bedre senere i livet dersom de har lært seg å holde fast i den røde tråden gjennom en tekst fra a til å. Det handler om å kunne følge argumentene, forstå logikken og se hva som henger sammen med hva. Dette er helt nødvendig for å gjøre det godt på skolen. Og det kan stimuleres helt fra barna er små ved å lese for dem og ikke minst høre voksne fortelle.

– Hva er de voksnes utfordringer når det gjelder å lytte til barn?

– Vi har hundre andre ting vi skal utrette og holde styr på, og vi tror ofte vi vet hva barnet forsøker å si. Dermed overkjører vi dem med avbrytelser når det går for sakte. Men den gode samtalen er kjempeviktig for all språkutvikling og språkstimulering. Så jeg vil slå et slag for lytting. For at vi gir barna tid, hører hva de prøver å si, kommer dem i møte – og ikke avbryter og hjelper før barnet har fått lov til å snakke ut.

– Dine egne barn er ungdommer nå. Hvordan formidlet du din egen språkglede da de var yngre?

– Jeg var nok ingen supermamma på det området. Det å være forfatter og skrive en 400 siders romanfortelling er en helt annen sjanger. Men vi har snakket mye om språk, ord og dialekter hjemme, og barna har fått være manuskonsulenter både på barne– og voksenbøkene mine. Og én ting husker jeg at vi hadde mye glede av da de var i barnehagealderen: å lage en enkel bok sammen.

– Hvordan foregikk det?

– På den enkle måten. Barna fikk diktere sine egne historier som jeg skrev ned med store bokstaver. Deretter fikk de illustrere fortellingen med tegninger, før vi bandt sammen arkene, laminerte forsiden og ga dem bort til jul. Det ble noen ganske usammenhengende historier med prinsesser og uhyrer, men det skapte mye glede! Det var heller ikke vanskelig eller veldig tidkrevende. Noe av det viktigste med et slikt prosjekt er at selve prosessen er så fin. Den voksne tar seg tid, barna får bestemme historien, og det kan gjøres innimellom – for eksempel når de er i pysjen før leggetid. Og så er det stoltheten etterpå: «Se hva jeg har laget!»

– Med tanke på barn og bøker: Noen gremmes over at foreldre leser førti år gamle klassikere som ikke lenger er relevante, når det skrives så mye god barnelitteratur i dag. Hva tenker du selv om dette?

Den gode samtalen er kjempeviktig for all ­språkutvikling og språkstimulering.Helene Uri


I tillegg til en rekke romaner og barnebøker, har hun utgitt flere fagbøker om språk:

  • 2014 Språkmagi (fagbok om språk, også for barn)
  • 2008 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn, revidert utgave)
  • 2008 Snakk om språk! (artikkelsamling med Olaf Husby, Ingebjørg Tonne og Jon Peder Vestad)
  • 2007 Kroppsspråk (populærvitenskap)
  • 2005 (Nesten) alt du trenger å vite om språk (redaktør)
  • 2005 Quizleis (spørrebok med Per Egil Hegge og Sylfest Lomheim)
  • 2004 Hva er språk? (fagbok)
  • 1998 Den store faktaboka om språk (fagbok for barn)

– Det skrives utrolig mye godt og spennende for barn i dag, og det er for lett å ty til det vi selv kjenner fra før. Men jeg tenker samtidig at det går an å by på begge deler. Vi skal unne våre barn å få glede seg over det vi selv hadde stor glede av. For min del har det særlig handlet om André Bjerkes rim og vers. Å leke med ord, regler og dikt – inkludert nonsensord som vi bare finner på – det er både morsomt og nyttig for barn. Rim er for eksempel en viktig del av den metaspråklige bevisstheten.

– Hva betyr det?

– Enkelt sagt: Barn kan ofte mene at ordet «tog» er et lengre ord enn «lokomotiv», fordi et tog er lengre enn et lokomotiv. Når de etter hvert skal knekke lesekoden, må de se at formen er én ting, og innholdet noe annet. De må kunne se at ordene består av bokstaver som i seg selv er helt løsrevet fra ordets innhold. Da er det nyttig å leke med ord som rimer fordi de samme bokstavene brukes i ulike ord, helt uavhengig av ordets innhold.

– Hvordan kan vi snakke med barnehagebarn om språk?

– Det finnes mange ulike innfallsvinkler, dialekter er én! Farfar sier «vatten», men vi «vann». Framhev gjerne disse forskjellene, og hør hvordan barna oppfatter dem. Hvor mange ulike måter kan vi si «r» på? Spør om språk og følelser, hvilke ord er skumle? Hvilke ord er fine? Snakk om kroppsspråk, og hvordan det kan si noe annet enn hva vi sier med munnen. Tror vi på noen som sier «jeg er ikke sint!» med armene i kors og et sinna fjes? Hva med dyra, kan de snakke? Hva slags kroppsspråk har de? Smiler hunden når den logrer?

– For barn er mange vanlige ord fortsatt fremmedord: Hvor mye skal vi forenkle språket når vi snakker med barn?

– Vi skal ikke være redde for å bruke ord som barn ikke kjenner eller forstår. Det er slik vi lærer! Barn er dessuten kjempegode til å gjette. Det er selvsagt viktig å sjekke forståelsen og ikke snakke høyt over hodet på barna – men barn er glade i fine ord. De vil gjerne bruke dem selv. Så ikke snakk om «pippippen», si gjerne «bokfink» i stedet. Barna suger til seg både språk og kunnskap. Her kan barnehager med flerspråklige barn også ha sine fortrinn.

– Hvordan?

Jeg hadde en gang et prosjekt om flerspråklige barn som ressurs i barnehagen. Da besøkte jeg en barnehage der både barna og de ansatte lærte seg å telle til ti på alle de ulike språkene som var representert. Det er en fin måte å utvide repertoaret på!