UDIR - EA - Leie Barnehage 00578_web

Med språket i fokus


Av 92 barn som går i Leie barnehage, har 42 flerkulturell bakgrunn. Da er det kanskje ikke overraskende at den populære barnehagen i Fredrikstad legger stor vekt på språkstimulering i de fleste av sine aktiviteter.

De kommer fra Bosnia, Russland, Polen og Filipinene. Noen har ­røtter fra Somalia, Serbia, Tsjekkia og Kroatia. Mangfoldet er stort i Leie barnehage i Fredrikstad som i dag har hele 42 barn med flerkulturell bakgrunn. Disse ­snakker til sammen 15 forskjellige språk.

– Fredrikstad har et relativt stort innvandrermiljø, og vi ser at stadig flere barn som kommer til oss, ikke har norsk som sitt morsmål, sier styrer i Leie barnehage, Anne-Lise Eriksen.

– Vi har barn som har et godt utviklet norsk språk, barn som ikke snakker noe norsk, og barn som snakker litt norsk. Alle disse barna kommer fra familier med svært ulik kulturell bakgrunn. Dette gjør at vi som jobber i barnehagen, hele tiden må løfte fram og drøfte egne holdninger til hvordan vi møter familier med en annen kulturell og språklig bakgrunn.

Sammen med sine 21 ansatte til­rettelegger Eriksen for at alle barna, også etnisk norske, skal tilegne seg nødvendig språkkompetanse gjennom ulike læremetoder og aktiviteter.

Pedagogisk leder Marianne Solvang­ forteller at barnehagen har god erfaring med Den magiske språkposen – en metode som er spesielt utviklet for å gi støtte til tospråklige barn.

– Vi bruker poser av stoff med små konkreter oppi. Disse konkretene som er ulike ting eller figurer, er ofte knyttet til et begrep som vi ønsker å forklare, et kjent eventyr eller en barnesang. De barna som ikke kan norsk, eller som ikke har et godt utviklet språk og begrepsapparat, kan se på konkretene som brukes, og få en forståelse av hva vi prater om. Konkretene i posen tydeliggjør ordet eller begrepet som vi ønsker at barna skal lære. Metoden er også bra for å støtte etnisk norske barn i deres språkutvikling, sier Solvang.

Leie barnehage bruker også det pedagogiske språkverktøyet Snakkepakken som skal stimulere til en bedre språkforståelse, uansett språkferdigheter og morsmål. I Fredrikstad jobber barna i små språkgrupper, noe som gjør det lettere for de ansatte å bli bedre kjent med hvert enkelt barn og få kunnskap om barnets ferdigheter.

– Målet med språkgruppene er å styrke språkutviklingen til de barna som er med. Det handler om språk­stimulering som begrepstrening og språkforståelse. Gruppene kan enten bestå av etnisk norske barn og tospråklige barn eller bare tospråklige barn, forteller Tamara Mujakic, som opprinnelig kommer fra Bosnia, og som er en av de tre ansatte i barnehagen med flerkulturell bakgrunn. Hun legger til:

– Å kunne kommunisere godt er av stor betydning for å utvikle et trygt sosialt miljø. Derfor står språk­stimulering i fokus i alle våre aktiviteter, og alt vi gjør med flerspråklige barn, gjør vi også med de etnisk norske barna. Det handler bare om å sette inn et ekstra støt for å hjelpe dem som har større utfordringer enn andre, og å gi dem litt ekstra tid og oppmerksomhet.

UDIR - EA - Leie Barnehage 00722_Tamara Mujakic.web

Tamara Mujakic

Pedagogisk leder ved Leie barnehage

 

UDIR - EA - Leie Barnehage 00714_Marianne_web

Marianne Solvang

Pedagogisk leder ved Leie barnehage

UDIR - EA - Leie Barnehage 00714_Annelise_web

Anne-Lise Eriksen

Styrer ved Leie barnehage

Erfaringsdeling på tvers av avdelinger. Med 92 barn fra alle verdenshjørner fordelt på fem avdelinger er det selvsagt kompetanse som står i fokus i Leie barnehage. Flere av de pedagogiske lederne i barnehagen har tatt videreutdanning i interkulturelle studier. I tillegg står erfaringsdeling høyt på dagsordenen.

– Nøkkelen til suksess er kompetanseutvikling. Vi oppfordrer alle våre ansatte til å ta relevant videreutdanning. Vi jobber også med å gi alle våre pedagogiske ledere veiledningskompetanse, sier Eriksen.

Hun forteller at det ligger en ­pedagogisk tanke bak alle de aktiv­i­tetene som barna og de voksne utfører sammen. Flere av aktivitetene i barne­hagen blir derfor dokumentert ved hjelp av tekster og fotografier – og ikke minst gjennom barnas egne arbeider. Dokumentasjonen er til stor nytte når de ansatte skal planlegge og utvikle det videre pedagogiske arbeidet.

– Evaluering er et viktig stikkord i det pedagogiske arbeidet. I tillegg til planleggingsdagene, personalmøter, ledermøter, avdelingsmøter og refleksjonsmøter der vi deler erfaringer med hverandre på tvers av avdelinger, har vi en egen språkperm som vi bruker internt. I permen finner vi ulike tips, ideer og evalueringer av arbeidet som er gjort. Målet er å skape en felles forståelse for hvordan vi jobber med språk.

Med i flere språkprosjekter.
Leie barnehage har også god erfaring med deltakelse i nasjonale og skandinaviske språkprosjekter. Spokus, som var en del av Språkløftet, hadde blant annet som mål å fremme barns språkutvikling og sikre gode norskferdigheter og sosial kompetanse hos barn i barnehage- og skolealder gjennom utvidet og intensivert arbeid med språkstimulering.

Det siste prosjektet den ­kom­munale barnehagen deltok i, het Les for meg. Prosjektet var et skandinavisk samarbeid mellom ­samiske, ­islandske, svenske og norske barnehager hvor barnelitteraturen stod sentralt.

– Samarbeidet har bidratt til mange nye tanker og masse ny kunnskap om språk, kultur og mangfold. Det var utrolig spennende å kunne utveksle erfaringer og høre hvordan ­andre land jobber med de samme ut­fordringene, forteller Eriksen.

I tillegg har Leie barnehage vært med i prosjektet Tospråklige barn i Norden (Tobano) i regi av Høgskolen i Østfold. Tobano er et nordisk nettverk av ­pedagoger, lærere og forskere som arbeider med flerspråklige barn. Nettverket gir mulighet for å ut­veksle erfaringer både mellom forskjellige profesjonsgrupper og mellom de nordiske landene.

Tett kontakt med foreldre. En ­annen viktig suksessfaktor i alt språkarbeid er å ha tett og god dialog med barnas foresatte. Hver uke sender Leie barnehage et brev til alle foreldre der de forteller om kommende aktiviteter og andre spennende ting som skjer i barnehagen.

– En av våre viktigste ­prioriteringer er å sikre at foreldrene forstår den informasjonen vi ønsker å formidle. Det gjelder å våge å være ekstra tydelig når vi prater, og uten å være redd for å fornærme noen, sier Tamara Mujakic.

Seks faktorer som driver frem et godt språkarbeid

1. Kompetanseutvikling og videreutdanning
Relevant videreutdanning for ansatte i barnehagen bidrar til å styrke den samlede kompetansen for arbeidet med språkmiljø og språk i barnehagen.

 

 2. Språkstimulering som satsings­område i kommunen
Stimulering av språket hos hvert enkelt barn er av uvurderlig betydning for barnets videre utvikling. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser.

 

3. Forankring internt på alle nivåer
Alle barnehageansatte bør ha felles forståelse og være enige i hvordan arbeidet skal gjennomføres, og hvilke mål vi skal jobbe mot.

 

4. Systematisk jobbing mot tydelige mål
Det er viktig å sette av god tid til planlegging, ­organisering og gjennomføring. Også ­evaluering av tiltak som er gjort, er avgjørende for å kunne legge riktig grunnlag for det videre arbeidet.

 

5. Bruk av ulike læremetoder og språkverktøy
Det finnes flere verktøy vi kan og bør ta i bruk når vi jobber med språkstimulering. «Den magiske språkposen» og «Snakkepakken» er bare noen av hjelpemidlene som norske barnehager har god erfaring med.

 

6. Ros
Ingen blir dårligere av å rose andre. Det er viktig å kunne dele erfaringer og ideer og også inspirere de ansatte til å gi det lille ekstra.

En av våre viktigste prioriteringer er å sikre at foreldrene forstår den informasjonen vi ønsker å formidle.Tamara Mujakic