Å finne lederen i seg selv


Fem skoleledere ønsker å bli enda bedre og er overrasket over den praktiske tilnærmingen på rektorutdanningen. De hadde heller ikke forventet å finne ut så mye nytt om seg selv.

Det er lunsjpause på NTNU en kald novemberdag i Trondheim. Skolelederne ved rektorutdanningen som kommer fra fem ulike videregående skoler i Sør–Trøndelag, er på sin andre samling i sitt første semester. De virker allerede godt samkjørte.

– Jeg vil lære mer om meg selv som leder. Det dreier seg om mekanismene og skoleledelse som fag: Hvordan skal jeg håndtere kompleksiteten i det hele? Jeg har et sterkt ønske om å bli en bedre leder, forklarer Elisabeth Tandstad.

Hun er den ferskeste skolelederen av de fem og til daglig fagleder ved Heimdal videregående skole.

– Vi trenger absolutt lederutdanning, det skulle bare mangle, utbryter Espen Johannessen.

Han er eldst med lang fartstid fra Tiller videregående. Johannessen er fagleder for elevtjenesten på en skole som huser 680 elever.

– Vi krever at rådgiverne skal ha kompetanseheving. Da går jeg for at vi også må bli bedre ledere. Jeg skal heve meg selv, enkelt og greit, sier han.

Skolelederne Carl H. Haarberg, Elisabeth Tandstad, Audun Bjørnås, Espen Johannessen og Åshild Elvebakken representerer fem videregående skoler i Sør-Trøndelag og lærer mye om seg selv og hverandre på Rektorutdanningen. NTNUs Kjell Atle Halvorsen og fylkeskommunens Siv-Heidi Ruud (til h. på bildet) er fornøyd, ikke minst med responsen fra elevene.

en av de fem er allerede på god vei til å bli rektor. Åshild Elvebakken har nettopp tiltrådt som assisterende rektor ved Rissa videregående skole, som har vært arbeidsplassen hennes siden 1993.

– Jeg har hørt mye bra om programmet. Dette var en gyllen mulighet til å få oppdatert litt lederkunnskap og ikke stivne i rollen. Vi må kjøre på med litt utvikling, sier hun med et smil.

Fagleder Audun Bjørnås fra Meldal vgs fikk gode anbefalinger om rektorutdanningen fra kolleger.

– Jeg går her for å bli mer kjent med meg selv, og fordi jeg ble sterkt oppfordret til det. Hva jeg selv kan gjøre for å fungere bedre i rollen som skoleleder, er viktig.

Femtemann i troppen er Carl H. Haarberg som til daglig arbeider som avdelingsleder ved Charlottenlund videregående. Etter kun kort tid har han allerede fått større innsikt.

– Her møter vi mange spennende personer fra forskjellige skoleslag. Vi jobber i grupper som utfyller bildet, og vi får et innblikk i hele Norge hvor ulikhetene er så enorme, mener han.

den praktiske tilnærmingen: Alle fem nevner det samme når de skal oppsummere hva de er mest overrasket over så langt.

– Foreleserne er forbausende dyktige, de er veldig praksisrettet. Jeg hadde forventet en mye mer teoretisk tilnærming, en akademiaversjon. Jeg synes også veilederne i gruppene er «to the point». De er dyktige til å få frem utfordringene våre, refleksjonene og tankene, mener Haarberg.

Johannessen så for seg en tidsreise tilbake til universitetstilværelsen på 80–tallet.

– Den gang var det ingen dans på roser. Det er en forutsetning for meg at dette er så praktisk rettet, ellers tror jeg ikke jeg hadde giddet. Det mest fantastiske med denne utdanningen er at du hele tiden kan relatere den til alt du holder på med i hverdagen. Det er måten jeg lærer best på. Det er skummelt vet du; etter så mange år i skolen og så får jeg aha–opplevelser først nå, sier han og åpner latterdøra på vidt gap.

– Det er godt å få teori på praksisen. Når vi har mye praksis, er det greit å få en bekreftelse på at vi gjør noe bra, noe som stemmer i forhold til forskningen som er gjort, sier Elvebakken ved Rissa.

Selv om de kun har studert i et par måneder, har de knyttet en rekke nye kontaktpunkter og relasjoner. Studentene er delt inn i grupper på 8–10. Gruppene jobber tett sammen og har fått tildelt hver sin veileder.

– Det er svært viktig å treffe kolleger fra ulike skoleslag, både fra grunnskoler og videregående skoler. Vi har ellers ingen naturlige møteplasser på tvers, forklarer Elvebakken.

Deltakerne på rektorutdanningen opplever læringsfellesskapet som verdifullt, både med tanke på egen læring og utvikling underveis, viser rektorevalueringen.

utdanningen er imidlertid krevende. Skolelederne må studere ved siden av familieliv og lederjobb. De får statlig støtte, men ingen kompensasjon for tapt arbeidstid. I løpet av tre semestre som varer litt over ett år, er det syv samlinger. Det jobbes underveis med fire mappetekster som til slutt går inn i en eksamensmappe. Det er fortløpende innleveringer av oppgaver og obligatorisk oppmøte.

– Det er klart det blir hektisk av og til. Jeg tenker likevel på at dette er et gode jeg har fått, selv om det kanskje burde vært mulighet for frikjøp av tid. Det er uansett viktig at kvaliteten på utdanningen er høy. Vi bruker ganske mye fritid for å få levert alt som skal leveres, sier Tandstad fra Heimdal videregående.

– Tror dere dette vil endre dere som skoleledere? 

– Jeg tror ikke jeg kommer til å endre meg dramatisk, sier Audun Bjørnås.

– Men at det vil påvirke måten jeg ser og gjør ting på, det er jeg ganske sikker på. På sikt kan studiet ha endret atferd. Du får trening i å trekke deg litt tilbake og reflektere over situasjoner, mener han.

Og alle fem er enige om at det er nyttig å sitte på skolebenken igjen:

– Vi må aldri slutte å forstå elevene, det er jobben vår. Hvis jeg setter meg ned og ikke skjønner dem lenger – da sliter jeg! avslutter nestor Espen Johannessen.

18 års fartstid og fortsatt fersk elev.