Den gode samtalen om klasseledelse


Fire år har gått siden Harald Ødegaard, Ingvill Merete Stedøy-Johansen og syv andre lærere overtok en 10. klasse i et halvt år for å bedre både et trøblete klassemiljø og svake faglige resultater. Du så det kanskje på TV-serien «Klasse 10B»?

I et klasserom på Engebråten skole sitter norsklærer Harald Ødegaard og mattelærer Ingvill Merete Stedøy-Johansen. På en datamaskin ser de seg selv undervise tiendeklassingene de ble så godt kjent med under opptakene til den prisbelønte TV-serien «Klasse 10B».

Serien er nå utgangspunkt for nye kortfilmer. De skal gi lærere et utgangspunkt for å reflektere ut ifra klasseroms- og vurderingssituasjoner som TV-kollegaene har fanget på film. Mye latter og gode minner dukker opp for de to foran dataskjermen. I tillegg kommer en og annen «Åh nei, sa jeg virkelig det?» når de nå blir filmet på nytt mens de sammen ser på og snakker seg gjennom utfordrende klasseromssituasjoner. Denne gang som et bidrag til refleksjonsfilmene.

Hvordan er det å se seg selv på film? 

Ødegaard tenker seg litt om.

– Jeg er innmari glad for å se at det er den ekte meg som er filmet i klasserommet til 10B. Serien viser hvordan jeg er som lærer. Og det er veldig fint å høre Ingvill Meretes kommentarer nå som vi ser situasjoner på nytt. Hun observerer ting ved min praksis hvor jeg selv ser de samme poengene, også der hvor jeg ikke løser situasjoner optimalt.

– I filmene møter vi dere i flere krevende klasseroms- og elevsituasjoner, som de aller fleste lærere nok vil kjenne seg igjen i. Hva betyr god klasseledelse for dere? 

– Du må være bevisst på at du er en rollemodell, sier Ødegaard bestemt.

– Og du må etablere kontakt med den enkelte elev, samtidig som du beholder blikket for helheten. Og ikke minst må du også jobbe for et godt kollegasamarbeid. Dessuten må vi heller ikke glemme at foreldrene må på banen! Vi trenger synlighet i alle ledd for å være en god leder.

Stedøy-Johansen nikker og fortsetter:

– Noe av det aller viktigste er å få til et godt klassemiljø hvor elevene stoler på meg som lærer, og også på hverandre. Elevene må tørre å bidra uten frykt for å få negative kommentarer fra de andre elevene. Særlig i et fag som matematikk kan elever være redde for å svare «feil», så da er det min oppgave å vise at faglig utvikling innebærer å ta sjanser. Elevene må ta sjanser, og jeg må ta sjanser.

Når en elev sier «kan jeg få komme opp på tavla og vise hva jeg mener?», da har du kommet langt da! Læring skjer jo gjennom nettopp et slikt engasjement, ikke bare gjennom taust å lene seg tilbake og observere.

– Mye av dette gjelder lærere like mye som elevene, sier Ødegaard. Yngre lærere er ofte mer forsiktige med å mene for mye i lærerfellesskapet på skolen. Dermed blir det gjerne noen få, eldre kollegaer som blir meningsbærende.

Stedøy-Johansen er enig.

– Det er sant, prinsippene for godt lederskap gjør seg jo gjeldende overalt. Mellom lærer og elev, rektor og lærer – alle har et ønske om å bli sett, og alle trenger å føle trygghet og få tilbakemeldinger i de ulike relasjonene.

– Det er ikke for ingenting at vi ofte hører at de beste konsernlederne kan du finne i et klasserom, sier Ødegaard entusiastisk.

– Og det er nok faktisk helt sant, men det er jo ikke et styrerom vi vil være i. Vi vil være i et klasserom sammen med elever. Det er der vi trives aller best.

Fakta

Refleksjonsverktøyet basert på TV-serien ­«Klasse 10B» er utviklet som en del av satsingen Ungdomstrinn i utvikling,­ og består av et sett filmer med tilhørende refleksjons­spørsmål. Du finner både filmene og spørsmålene på udir.no/ungdomstrinnet