Leseglede på timeplanen


Spydeberg ungdomsskole satser stort for å bedre elevenes leseferdigheter i alle fag. Målet er å få enda flere gode, nysgjerrige og engasjerte lesere.

Det er mye større fokus på lesing nå enn tidligere, og ikke bare i norsktimen, men også i andre fag, forteller 14 år gamle Mathea Brænd.

Vi møter henne og tre andre niendeklassinger i friminuttet på Spydeberg ungdomsskole som har satset stort på å forbedre elevenes grunnleggende leseferdigheter det siste året. Skolen er med i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling der hovedmålet er å gi en mer praktisk, variert og relevant undervisning. Satsingen støtter lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Spydeberg har valgt lesing som sitt hovedsatsingsområde, noe elevene merker svært godt.

– Teksten i samfunnsfagboken kan ofte være litt vanskelig, så vi tar den med til norsktimen for å gå gjennom de tunge setningene. Læreren har lært oss å markere vanskelige ord med enten pluss, minus eller en v. Pluss står for nye ord, v betyr «dette kan jeg» og minus står for «dette skjønte jeg ikke». Deretter går vi gjennom teksten slik at alle forstår budskapet, forklarer Maria Kristina Kobbevik.

det er mestring og oppfattelse av teksten som står sentralt i satsingen, og lærerne på Spydeberg ungdomsskole bruker flere ulike lesestrategier for å få elevene til å forstå og huske mer av det de leser.

– Vi bruker ofte BISON i naturfag der det er mange ukjente begreper. Det hjelper en del, spesielt hvis teksten handler om et tema som er ekstra vanskelig, sier Truls Melby Bråten, mens Sunniva Fongen forklarer:

– Hver bokstav i ordet BISON står for noe vi skal gjøre når vi leser. B står for bilder og bildetekster. I står for innledning. S står for siste avsnitt og sammendrag. O står for overskrifter, mens N står for nøkkelord. BISON gjør det lettere å danne seg et bilde av hva teksten handler om og huske viktige ord og begreper.

Niendeklassingene forteller også at de har en egen begrepsbok i hvert klasserom der elevene noterer vanskelige ord.

– Det er en slags glosebok som vi kan slå opp i hvis vi er usikre på hva de enkelte ordene betyr, forteller Mathea.

Maria Kristina Kobbevik er glad for at Spydeberg ungdomsskole satser på lesing. 14-åringen forteller at de ulike lesestrategiene som blir brukt i undervisningen, hjelper henne med å forstå og huske mer av det hun leser.

alle skoler med ungdomstrinn får i perioden 2013 – 2017 tilbud om å delta i Ungdomstrinn i utvikling. Satsingen innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikt-en er å utvikle skolens samlede kunnskaper, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

– Lesing er en ferdighet som er viktig uansett fagområde. Det primære målet er å øke motivasjonen og bidra til at flere får en positiv leseopplevelse. Gjennom denne bevisstgjøringen ønsker vi å skape gode, nysgjerrige og engasjerte lesere, sier assisterende rektor ved Spydeberg ungdomsskole, Magne Tronstad, som har ansvaret for 32 ansatte og 225 elever.

Han forteller at skolen jobber systematisk med å øke læringsutbyttet på ungdomstrinnet, og de har i løpet av det siste året gjennomført flere tiltak for å heve nivået på undervisningen. Hospitering, som går ut på at lærere besøker hverandres timer, er et av dem.

– Et godt og nært samarbeid på tvers av fagene er grunnleggende for god undervisning. Hos oss besøker lærerne hverandre for å bli mer bevisste på hvordan vi underviser. Tilbakemeldingene som kommer inn, viser at dette har vært både motiverende og matnyttig.



Magne Tronstad

Assisterende rektor ved Spydeberg ungdomsskole

også lærerne merker at satsingen har ført til økt bevissthet rundt undervisningsmetoder og samarbeid på tvers av fag.

– Vi har fått helt andre rutiner for samarbeid. Vi snakker mye om tekster og vanskegrad og deler gledelig erfaringer på hvordan vi kan angripe de ulike utfordringene. Det handler om å lære av hverandre og utvikle den kompetansen vi allerede sitter på, sier ressurslærer Torunn Østtun.

Hennes rolle er å veilede og støtte lærerne i arbeidet med å fremme elevenes leseferdigheter samt å bistå med å gjøre opplæringen mer variert og relevant.

– Jeg opplever at stadig flere lærere på skolen interesser seg for nye, uprøvde arbeidsmetoder som benyttes i skolebasert kompetanseutvikling, mens elevene viser stadig større interesse for hvordan de selv kan få mest mulig ut av undervisningen. Det viser at vi lykkes med det arbeidet vi gjør, sier Østtun før hun fortsetter:

– Det å se at elevene mestrer lesingen og engasjerer seg i tekster, gjør meg utrolig glad. Det betyr at vi har klart å vekke deres nysgjerrighet og gi dem leseglede.



Torunn Østtun

Ressurslærer ved Spydeberg ungdomsskole

Hensikten med satsningen Ungdomstrinn i utvikling er å utvikle skolens samlede holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

Elevene er litt mer usikre, og det tar litt tid før vi får svar på spørsmålet om de liker å lese.

– Da må boken være veldig spennende, sier Truls, og legger til:

– Og så må det handle om et tema jeg interesser meg for.

Mathea er enig.

– Jeg prøver å lese litt hver dag, men jeg tror at du må jobbe med deg selv når det gjelder lesing, for det blir det du gjør det til.

Hver skole deltar tre semestre i Ungdomstrinn i utvikling, men effekten av alt arbeidet som legges ned, har ingen tidsbegrensning.  Assisterende rektor Magne Tronstad håper å fortsette det systematiske arbeidet på permanent basis.

– Vi har mye å jobbe med videre og kan ikke gi oss nå som vi får det til. Jeg har stor tro på at satsingen er viktig både for faglig bevissthet, variert undervisning og ikke minst økt leseglede. Det tar tid før vi kan høste resultater, men de kommer. Det er jeg overbevist om.

Derfor lykkes Spydeberg

– Spydeberg ungdomsskole med kommunen i spissen fikk raskt en god forståelse av arbeidsformene i satsingen.


Dette sier Roald Jensen, førstelektor ved avdeling for lærerutdanning og prosjektansvarlig for Ungdomstrinn i utvikling ved Høgskolen i Østfold.

Han fremhever spesielt tre faktorer som gjør at Spydeberg ungdomsskole lykkes i satsingen:

– Engasjerte skoleeiere og skoleledere som sørger for at Ungdomstrinn i utvikling blir gjennomført på alle nivåer.

– Transparens i alle beslutningsprosesser, noe som gjør at alle blir inkludert og har dypere forståelse for satsingen.

– Lyttende og lærende deltakere som har klart å definere tydelige temaer og oppnå felles begrepsforståelse.

Høgskolens rolle var å hjelpe Spydeberg ungdomsskole med å komme i gang med satsingen og veilede både skoleeieren og skoleadministrasjonen underveis, eksempelvis når det gjelder en strategi for skoleutvikling og hjelp til en analyse av data som grunnlag for utviklingsarbeid.

– Det virker som om Spydeberg skole har tatt til seg kunnskapen og jobber godt med prosjektet. Skolens hovedmål bør nå være å oppnå varige resultater og faglig begrunnet refleksjon knyttet til teori og gyldig forskning.