Rektor­utdanningen styrker leder­kompetansen


Sluttrapporten for evaluering av rektorutdanningen konkluderer med at den uten tvil har styrket skolelederutdanningen i Norge.

Den nasjonale rektorutdanningen ble etablert høsten 2009 og tilbys i dag ved seks ulike læresteder. Utdanningsdirektoratet har ansvar for å evaluere rektorutdanningen på vegne av Kunnskapsdepartementet. Rapporten Ledet til endring som er gjennomført av NIFU i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, presenterer hovedfunn fra evalueringen og har anbefalinger for fremtidig rektorutdanning:

Opplever stort utbytte

På tross av variasjonene i organiseringen av studiet er deltakerne svært fornøyde med den nasjonale rektorutdanningen. De høye forventningene som deltakerne hadde på forhånd, er innfridd. De opplever at rektorutdanningen har vært et svært etterlengtet tilbud, og den blir sett på som en anerkjennelse av rollen som rektor og skoleleder. Rektorutdanningen er også en viktig sosial arena som dekker skolelederes behov for støtte og nettverk.

Deltakernes mestrings-forventninger har økt 

Deltakelse på rektorutdanningen ser ut til å bidra til at rektorene blir tryggere på seg selv, og at de opplever økt mestring.

Fem nye år med rektorutdanningen

Rektorutdanningen skal videreføres for en ny femårsperiode fra 2015 – 2020, i hovedsak med det innhold og den form den har hatt i prøveperioden, men med noen endringer på bakgrunn av ­erfaringene fra prøveperioden og anbefalinger fra evalueringen.

De viktigste endringene er:

  • Økt involvering av skoleeier og deltakernes organisasjon
  • Bedre integrering av ferdighetstrening
  • Bedre tilrettelegging for erfaringsdeling og læring mellom ­deltakerne

Vurdering av funn og anbefalinger

Selv om hovedkonklusjonen er at tiltaket har vært ­vellykket, peker NIFU på at den nåværende ­organiseringen har en del styrker og svakheter som bør vurderes. Under oppsummeres NIFUs råd for fremtidig rektorutdanning:
  • Det er viktig at det eksisterer et nasjonalt tilbud for skolelederutdanning. Tiltaket ser ut til å skape motivasjon og interesse hos deltakerne, og det styrker både anerkjennelse og legitimitet til skoleledelse generelt.
  • En nasjonal rektorutdanning kan like mye være et rekrutteringstiltak for fremtidige rektorer, et tilbud for nytilsatte rektorer og skoleledere, og en videreutdanning for de som allerede har en lederposisjon. Mye tyder på at en variert målgruppe er hensiktsmessig.
  • Mange deltakere opplever at det har vært krevende å gjennomføre rektorutdanningen ved siden av full jobb; spesielt gjelder dette det relativt store antall samlinger og kravene til arbeidsmengde. Tiltak som kan balansere arbeidsmengden og frigjøre tid som kan brukes på utdanningen, bør vurderes.
  • Samspillet med skoleeiere er viktig både som støtte til deltakerne underveis og for å skape utvikling og endring på skolene i etterkant. Tiltak som kan koble skoleeiere tettere til utdanningen, bør derfor vurderes.
  • Deltakerne opplever læringsfellesskapet på rektorutdanningen som verdifullt, både med tanke på egen læring og utvikling underveis, men ikke minst som et nettverk for støtte i etterkant av utdanningen. Tilrettelegging av et læringsfellesskap som kobler teori og praksis, bør videreføres.
  • Skoleledelse er et viktig element i kvalitetsutvikling av skolen, men for å styrke norsk skole kan den med fordel kobles tettere til andre utviklingsprosjekter og initiativer som vektlegger kollektiv kunnskapsutvikling på skolene.