Sammen for inkludering og likeverd


Thor Heyerdahl videre­gående skole har i flere år jobbet systematisk med godt læringsmiljø, inkludering og likeverd. I desember fikk både lærere og elever ved skolen den anerkjennelsen de fortjener.

Hvert år deler Hennes Majestet Dronning Sonja ut en pris til skolen som har utmerket seg ved å praktisere likeverd og inkludering. I 2014 gikk prisen til Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. I flere år har elever og de ansatte ved skolen jobbet systematisk for å få et godt og inkluderende læringsmiljø der alle – uansett bakgrunn og studieretning – føler seg respektert og verdsatt.

– Denne prisen er en anerkjennelse til alle våre elever og ansatte. Det er hele skolens ære, sier rektor Robert Rognli fornøyd, og legger til:

– Å få en så gjev pris er en bevisstgjøring av den innsatsen vi har lagt inn, og samtidig en enorm motivasjon til å fortsette videre. Det gir oss også muligheten til å bli hørt slik at vi kan dele våre erfaringer med andre skoler.

thor heyerdahl videregående skole med sine 1624 elever fordelt på ti utdanningsprogrammer og over 300 ansatte, er en av de aller største skolene i landet. Den åpnet dørene til et splitter nytt bygg i 2009 etter at fire videregående skoler i Larvik ble slått sammen til én.

– Sammenslåingen og utformingen av det nye fellesbygget var en omfattende prosess for oss. Sammen med elever og ansatte fra de fire skolene måtte vi svare på flere grunnleggende spørsmål: Hvordan ønsket vi å ha det på den nye skolen? Hvordan skulle vi få de forskjellige kulturene til å samhandle? Og ikke minst, hvordan skulle over 300 ansatte og 1600 elever snakke sammen?

– Vi bestemte tidlig at likeverd, inkludering og respekt for hverandre skulle stå sentralt i vår skolehverdag. Det var derfor godt å lese juryens begrunnelse som beskriver verdier vi kjenner oss igjen i, og som er i tråd med den jobben vi har gjort så langt.



Robert Rognli

Rektor ved Thor Heyerdahl videregående skole

Det nye, moderne skolebygget er på hele 34 000 kvadratmeter og inneholder 320 undervisnings­rom.

En fagjury som vurderte 13 kandidater, mener at Thor Heyerdahl videregående skole har klart å utvikle et fruktbart læringsmiljø for en mangfoldig elevgruppe, med gode rutiner og gode relasjoner mellom elever, lærere og foreldre. Ifølge juryen utmerker skolen seg spesielt godt for sitt arbeid med minoritetsspråklige elever, og den kan vise til svært gode gjennomføringstall.

– Hele 98 % av de minoritetsspråklige elevene hos oss fullfører skolen. Hovedgrunnen til det er at elever med kort botid i landet får undervisning av lærere som er spesialister på feltet. Alle Vg1-elever kalles også inn til en samtale om muligheter og eventuelle tilretteleggingsbehov, forteller rådgiver og minoritesspråkskoordinator Anita Lødrup.

Siden 2007 har skolen i samarbeid med Larvik kommune gjennomført et svært vellykket prøveprosjekt for denne elevgruppen. Skolen gir nemlig minoritetsspråklige elever mulighet til å ta opp fag fra ungdomstrinnet for å kvalifisere seg for videregående opplæring, et tiltak som krever dispensasjon fra opplæringsloven. Prøveprosjektet er forlenget med tre nye år.

– Elevene går i noe som vi kaller for en kombinasjonsklasse, der vi kombinerer grunnskoleopplæring og videregående opplæring. De hospiterer i enkelte fag i ordinære klasser når de er klare for det, og går etter hvert over i et ordinært opplæringsløp på Vg1. I kombinasjonsklassen lærer de språket gjennom bl.a. begrepstrening i alle fag. I tillegg blir de integrerte i ungdomsmiljøet sammen med sine jevnaldrende. Vi ser at dette gir svært gode resultater, sier Lødrup.

Også rektoren er overbevist om at kombinasjonsopplæring for denne elevgruppen er en riktig vei å gå.

– Vi er veldige stolte av fremgangen vi opplever på dette området.  Vi håper at våre dokumenterte resultater vil føre til lovendring, slik at det blir mulig å ta opp grunnskoleeksamen på alle videregående skoler, også for etnisk norske elever.

I år har Thor Heyerdahl videregående skole hele 206 flerkulturelle elever som kommer fra 36 forskjellige land.



Anita Lødrup

Rådgiver og minoritets­språkkoordinator ved Thor Heyerdahl videregående skole

juryen fremhever også skolens arbeid med elever som har funksjonshemminger og sammensatte lærevansker. Disse får spesialundervisning der hovedfokuset ligger på arbeidslivs- og hverdagslæring. Et viktig siktepunkt for undervisningen er personlig utvikling, psykososial læring samt mestring av kommunikasjonsferdigheter, bo-situasjonen og daglige gjøremål.

– Noen av disse elevene er kanskje usikre når de skal begynne på en så stor skole, men erfaringene viser at alle finner sin plass i skolemiljøet. Disse ungdommene blir respektert og tatt varmt imot av sine medelever. Å se hvordan de blomstrer er rett og slett fantastisk. Det gjør noe med romsligheten og rausheten på skolen, sier avdelingsleder i Elevtjenesten, Bernhard Grøtan.

Han forteller også om en annen vesentlig suksessfaktor, nemlig Elevtjenesten ved skolen som har en viktig støttefunksjon for både elever og lærere. Den består av seks rådgivere, to miljøarbeidere, en miljøterapeut, to helsesøstre og PPT. I tillegg har Elevtjenesten en psykiatrisk sykepleier og en lege som er tilgjengelige to ganger i uken.

– Det er høy profesjonalitet i tjenesten. Suksessen vi opplever med vårt inkluderingsarbeid, er først og fremst knyttet til det faktum at vi har riktige folk på riktig plass. Det handler om å bygge en felles kultur og å forebygge fordommer. Det handler om å bli sett, både som menneske og som elev. Det er lav terskel for å ta kontakt om noen av elevene opplever personlige eller sosiale vansker. Dørene til Elevtjenesten står alltid åpne, forteller Grøtan.

Han legger også til:

– Elevundersøkelsen som gjennomføres en gang i året, viser at elevene er fornøyde med skolen og læringsmiljøet. Hos oss er det 82,5 prosent av elevene som fullfører og består den videregående opplæringen. Det er ti prosent over gjennomsnittet i fylket. Det sier noe om skolen som har lykkes på flere områder.



Bernhard Grøtan

Avdelingsleder i Elevtjenesten ved Thor Heyerdahl videregående skole


5 på skolen

1. Hva synes du om at Thor Heyerdal videregående skole vant Dronning Sonjas skolepris?
2. Hvis du skal fremheve noe som er spesielt bra ved skolen, hva vil det være?


Sondre Horst (17 år)
Vg2 salg, service og sikkerhet
1. – Det er utrolig positivt for skolen vår å få en så viktig pris. Det betyr at det arbeidet vi gjør, blir lagt merke til, ikke bare her i Larvik, men også i resten av landet.

2. – Til tross for at Thor Heyerdahl videregående skole er en skole med over 1600 elever, har vi et veldig godt skolemiljø. Skolen er bygd slik at hver studieretning har sin egen base, samtidig som vi kan være sammen i fellesområdet. Her er det alltid noen du kan kalle en venn.

Rikke Jensen Moth (18 år)
Vg3 realfag
1. – Å få en så gjev pris fra selve ­dronningen er vel et godt tegn? Det er også flott at pengene som skolen får tildelt, blir brukt på videre arbeid med likeverd og inkludering.

2. – Thor Heyerdahl videregående skole kan tilby nesten alle studieretninger under ett tak. Det er gøy at så mange ulike mennesker deler samme bygg, og at læringsmiljøet er preget av sam­arbeid og samhold på tvers av linjene.

Hayatullah Kazemi (22 år)
Vg3 påbygg
1. – Dette har Thor Heyerdahl ­videregående skole virkelig fortjent. Skolen jobber systematisk med å opp­rettholde det gode læringsmiljøet. Lærere, miljøarbeidere, elever, skole­ledelsen – alle gjør en fantastisk jobb. Å motta en så viktig pris bør være en ekstra motivasjon til videre innsats.

2. – Da jeg kom til Norge fra ­Afghanistan for fem år siden, var jeg bekymret for hvordan jeg skulle takle den nye hver­dagen på en så stor skole, men jeg har følt meg trygg og akseptert fra dag én.

Kaja Kupczyk (18 år)
Vg2 media og kommunikasjon
1. – Det er en stor anerkjennelse for både lærere og elever, men arbeidet for et inkluderende miljø bør ikke stoppe her. Det er svært viktig å fortsette den gode innsatsen slik at skolen beholder sitt gode renommé.

2. – Det er alltid noen her for deg når du trenger det. Enten det er snakk om medelever, lærere, Elevtjenesten eller miljøarbeidere. Her føler jeg meg aldri ensom eller forlatt. Alle respekterer hverandre, og ingen blir utestengt.

Nora Christiansen (16 år)
Vg1 musikk
1. – Det er en stor anerkjennelse å motta dronningens skolepris for ­inkludering og likeverd. I tillegg til å ha gode gjennom­føringstall å vise til, er det godt å ha et tydelig bevis på at vi også har et godt læringsmiljø. Jeg tror at prisen vil øke skolens status enda mer.

2. – En god skole er en skole der du kan være seg selv, og det føler jeg at vi kan på Thor Heyerdahl videregående skole. I tillegg til det gode miljøet har vi også dyktige lærere og hjelpsomme råd­givere i Elevtjenesten. Det er lav terskel for å ta kontakt hvis du trenger hjelp.

Elevene trives godt og skryter av det gode læringsmiljøet på Thor Heyerdahl videregående skole. F.v. Sondre Horst, Rikke Jensen Moth, Hayatullah Kazemi, Kaja Kupczyk og Nora Christiansen.

Systematisk og målrettet arbeid mot mobbing


I høst har det blitt snakket mye om mobbing både i media og i skolesektoren. Denne debatten har også engasjert Thor Heyerdahls rektor, Robert Rognli.

– Dronning Sonjas skolepris er et bevis på at vi har et godt elevmiljø, men vi har våre problemer. Det forekommer mobbing også på vår skole. Vi følger med så godt vi kan, og griper inn hver gang vi oppdager noe.

Rognli mener at visjonen om nulltoleranse er viktig, men at debatten  bør dreie seg  mer om hvilke rutiner en skole skal ha for å håndtere mobbingen på en riktig måte.

– Mobbing vil alltid finnes der mange mennesker samles. Det som skiller en god skole fra en dårlig skole, er hvordan mobbingen blir håndtert. Vi jobber systematisk med å forbedre våre rutiner, og vi prøver ut nye forebyggende tiltak, sier Rognli.

rektoren får støtte fra Eirik J. Irgens, professor i utdanningsledelse på NTNU, og i kunnskapsledelsen på Høgskolen i Sør-Trøndelag.

– Mobbing kan aldri fjernes helt, men det i seg selv er ingen unnskyldning for ikke å prøve å bekjempe problemet.  Antall mobbetilfeller kan reduseres, og noen skoler lykkes bedre enn andre.

Irgens mener at en skole som sliter med mye mobbing år etter år, opplever en alvorlig organisasjonssvikt.

– Det er ikke mobbingen som er grunnen til at skolen har problemer, men omvendt. Når en skole sliter med mobbing i stadig nye elevgrupper, er mobbingen antakelig bare ett av flere symptomer på en skoleorganisasjon som ikke fungerer.  Etter all sannsynlighet sliter denne skolen også med mange andre utfordringer.

hvis en skole skal lykkes med sitt forebyggende arbeid, er det ikke tilstrekkelig å jobbe med tiltak rettet mot elever alene, skal vi tro Irgens. Det må systematikk til, og det må være gode rutiner som følges.

– Siden 2003 er norske skoler lovpålagt å ha et forsvarlig system for hvordan de håndterer og følger opp mobbesaker. Et slikt system innebærer skriftlige rutiner, noe rundt halvparten av skolene mangler. Forskerne bak en rapport som NIFU laget for Utdanningsdirektoratet, var nådeløse i sin konklusjon: Mye av mobbingen kunne ha vært unngått hvis alle skoler på forhånd hadde laget en plan og utformet skriftlige rutiner for hvordan de skal ta tak i dette.

Etter en rekke tilsyn i skolesektoren over hele landet konkluderte Arbeidstilsynet med noe av det samme. Problemet er at skolene mangler rutiner innenfor viktige områder, og at rutiner som eksisterer, ikke følges opp. Et sentralt spørsmål er da: Hvorfor har ikke skolen rutiner som er kjent, slik at alle vet hvordan de skal arbeide med mobbing?  Og hvis slike rutiner finnes, hvorfor følges de ikke opp?  Dette er bare noen av problemstillingene som skoleansatte må sette på dagsorden.

Mobbing kan aldri fjernes helt, men det i seg selv er ingen ­unnskyldning for ikke å prøve å bekjempe problemet.
Eirik J. Irgens, professor i utdannings­ledelse ved NTNU og i kunnskapsledelse ved Høgskolen i Sør-Trøndelag