Skoleledere strømmer til rektorskolen


Den populære rektorutdanningen fører til at skoleledere blir tryggere og bygger større nettverk. Nå lover Sør-Trøndelag fylkeskommune å følge enda bedre opp som skoleeier.

Ingen blir en god leder kun av å lese bøker eller lytte til forelesninger. Ledelse må læres gjennom praksis, faglige innspill, veiledning og tilbakemeldinger. Det er kanskje derfor rektorutdanningen er blitt så populær.

Utdanningen er en del av et nasjonalt utdanningsprogram for rektorer og skoleledere som gjennomføres på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjort det obligatorisk med lederutdanning for å kunne få en skolelederstilling. NTNU vil fra høsten 2015 være en av 7 institusjoner som tilbyr rektorutdanning. NTNU har i 2015 studieplasser ved rektorutdanningen, fordelt på Trondheim, Bodø og Tromsø.

NTNU har doblet antall studieplasser siden starten i 2010.

Hvorfor sender dere skoleledere på rektorutdanning, Siv-Heidi Ruud?

– Opplæringsdirektøren vår er veldig utviklingsorientert og ønsker økt skolelederkompetanse i skolen. Det har vært en del utskiftning av skoleledere ved naturlig avgang, og vi har ønsket å benytte anledningen med tilbud om skolering for alle skoleledere som vil videreutdanne seg. Utdanningsdirektoratet finansierer studieplassene, og vi dekker øvrige kostnader slik at dette blir gratis for skolelederne. Forskning har vist at tydelig lederskap øker sannsynligheten for profesjonelt samarbeid mellom lærere, og det gir økt læring blant elevene, forklarer Ruud som jobber på Fagenhet for videregående opplæring i Sør Trøndelag fylkeskommune.

Hvordan følger dere opp studentene under utdanningen?

– Vi har ikke hatt en strategi for å følge dem opp – det må jeg bare være ærlig på. Det må vi gjøre noe med! På den siste samlingen kom det tydelig fram at de ikke bare ønsket oppfølging, men de ville at vi som skoleeier skulle komme med bestilling på oppdrag de kunne utføre mens de var studenter, sier Ruud.

Skoleeieren inviteres i løpet av tre semestre med på to av syv samlinger, hvor de både deltar i undervisningen og har diskusjoner med skoleledelsen.

– Studentene er veldig opptatt av at skoleeieren deltar på samlingene. Det ser vi av evalueringer og ved at det er veldig stor interesse for de samlingene hvor vi inviterer skoleeierne, forklarer Kjell Atle Halvorsen fra NTNU.

Flere av deres skoleledere har tatt rektorutdanningen, hvilken tilbakemelding gir de?

– Gjennomgående mener de at de er blitt mye tryggere som ledere og har fått en sterkere integritet i rollen. De er blitt mer robuste og godt kjent med sin egen personlighet – på hvordan den påvirker andre. Det er veldig interessant, mener hun.

Kjell Atle Halvorsen, som er førstelektor i skoleledelse ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, forteller om modne studenter i alderen 35-60 år. De arbeider i basisgrupper og bruker hverandre aktivt.

– Vi står for en veldig sterk praksisorientering med en solid faglig, akademisk forankring. Det er obligatorisk oppmøte, og studentene begynner i realiteten på eksamen fra dag én på studiet: De arbeider med problemstillinger fra egen praksishverdag. Dette er reflekterte folk som det er veldige interessant å jobbe med. Det er høy gjennomføringsgrad, og stort sett er det nesten bare alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie som er frafallsgrunner, sier han.

Hva skiller den nasjonale rektorutdanningen fra andre lederprogrammer?

– Vi har ressurstilgangen, muligheten for å gi mer undervisning og følge opp studentene gjennom måten vi organiserer studiet på. Evalueringen viser da også at vi er tettere på, sier Halvorsen, som likevel ønsker å følge opp enda bedre i etterkant.

– Den kompetansen som er utviklet i rektorutdanningen, skal settes i praktisk spill. Vi vil være med på å utvikle samspillet ved oppfølgingen etterpå. Her har vi et utviklingspotensial. De er ikke ferdig utdannede ledere, men jeg tror at gode lederemner blir bedre ved at de blir skolert, avslutter NTNU-lektoren.

Skoleeier, representert ved Siv-Heidi Ruud (Sør Trøndelag fylkeskommune), og utdanningsinstitusjon, representert ved Kjell Atle Halvorsen (NTNU), treffes på to av syv samlinger i løpet av tre semestre. Skoleeier følger undervisningen første halvdel av samlingen, etter lunsj evaluerer og planlegger de to partene.