Torbjørns time


Kunnskapsminister ­Torbjørn Røe Isaksen mener det er på høy tid med et lærer­løft i norsk skole. Det er ­lærerstudentene ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold glade for å høre.

Det er ingen tvil: skolen er et av Høyre/Frp-regjeringens aller viktigste satsingsområder. Og veien til en god skole går gjennom gode lærere og et skoletilbud av høy kvalitet, skal vi tro kunnskapsministeren.

– Regjeringens forslag til statsbudsjett er et løft for norsk skole. For å bygge den moderne kunnskapsskolen prioriterer vi det som er viktigst for elevenes læring: dyktige, engasjerte lærere og en lærerutdanning i verdensklasse, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Vi prater med statsråden mens han er på vei til Torbjørns time, en serie skolebesøk Røe Isaksen har satt i gang for å få faglig innspill og innsikt i de utfordringene som møter studenter og lærere. I dag er det Høgskolen i Buskerud og Vestfold som står for tur. Her skal Røe Isaksen snakke om lærerløftet, lærerutdanningenes rolle og arbeidet med kvalitet i lærerutdanningene, før han åpner opp for spørsmål fra lærerstudentene.

– Torbjørns time er basert på noe min bestemor alltid pleide å si: Det er ikke tilfeldig at vi har to ører og en munn. Det betyr at vi må være flinkere til å lytte enn til å snakke. Torbjørns time gir meg en mulighet til å fortelle litt om hva vi i regjeringen tenker om skolepolitikken, og samtidig forhøre meg om hva som beveger seg i skole-Norge. Det er alltid givende å møte unge og engasjerte lærerstudenter og få et innblikk i hva de som jobber i sektoren tenker.

med strategien «Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen», som ble presentert av Røe Isaksen og Erna Solberg i september 2014, lanserte Høyre/Frp-regjeringen flere store satsinger på lærerne. Målet for fremtidens kunnskapsskole er at elevene skal lære enda mer. Det vil regjeringen oppnå ved å satse på en solid lærerutdanning som tiltrekker seg de beste studentene, de faglig sterke lærerne og ved å gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass. Dette vil de få til gjennom flere alternative karriereveier for lærerne og mer lagbygging på lærerværelset.

Et av grepene regjeringen ønsker å ta for å realisere kunnskapsskolen, er å innføre obligatorisk, femårig masterutdanning for lærere fra 2017.

– Hvorfor er dette en riktig og viktig vei å gå?

– Kvaliteten på lærerutdanningene i Norge i dag er altfor varierende. Jeg mener at femårig masterutdanning vil heve kvaliteten og  gjøre lærerstudentene bedre rustet til den viktige jobben de skal ut i etter endt studium. Fremtidsskolen trenger sterke profesjonsfelleskap og faglig sterke lærere som er i stand til å bruke ny kunnskap og ny forskning, og sammen med andre kolleger bake dette inn i undervisningen, sier Røe Isaksen.


Torbjørn Røe Isaksen

Født 1978, Porsgrunn

Kunnskapsminister fra Høyre

Master i statsvitenskap

samtidig med å satse på femårig master, ønsker regjeringen å innføre et krav om faglig fordypning i matematikk, engelsk og norsk og å øke karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene.

– Det er grundig dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke. Samtidig viser tall fra SSB at en av fem matematikklærere i grunnskolen mangler fordypning i faget de underviser i. Det samme gjelder en av syv norsklærere og over fire av ti engelsklærere. Vi tar sikte på at alle lærere i norsk skole, også de som er i skolen i dag, skal oppfylle de nye kravene til faglig fordypning innen ti år. Vi kommer også til å gå inn for strengere opptakskrav. I første omgang ønsker vi å skjerpe opptakskravet i matematikk fra karakteren 3 til 4 for de som starter på lærerutdanning høsten 2016.

Det er grundig dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke.Torbjørn Røe Isaksen

Det var mange ivrige lærer­studenter som tok turen til Torbjørns time for å høre hvilke ambisjoner kunn­skapsministeren har for norsk skole.

på høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Vestfold, er det knapt en ledig plass i auditoriet der kunnskapsministeren skal holde foredrag. Både ivrige lærerstudenter og lærere ved høgskolen har tatt turen til Torbjørns time for å høre hvilke ambisjoner Røe Isaksen har for fremtidsskolen.

Oskar Nikolai Lilleås (20), som tar lektorutdanning i historie, er blant de første til å ta ordet når statsråden åpner for spørsmål.

– Det er altfor få som tar lærerutdanning i dag, og rekrutteringssituasjonen ligger an til å bli enda verre i fremtiden. Hvilke planer har regjeringen for å gjøre læreryrket mer attraktivt?

– Selv om det kan være fristende å si at vi kan få inn flere lærerstudenter gjennom å senke opptakskravene, er jeg overbevist om at det er det motsatte som på sikt vil føre til bedre rekruttering. Både femårig masterutdanning og strengere opptakskrav kan være med på å øke statusen til både studiet og yrket. Vi vil ikke bare at flere skal ta lærerutdanning, vi vil også at de personene vi faktisk ønsker å se som fremtidens lærere, skal søke.

neste spørsmål er fra studentrådsleder Tine Elisabeth Gran Hovind (21) som tar grunnskolelærerutdanning i Drammen. På vegne av sitt fakultet ønsker hun å vite hvorfor regjeringen vil ha strengere opptakskrav i matematikk istedenfor å se på innholdet i selve lærerutdanningen.

– Vil ikke det nye karakterkravet gjøre at potensielt gode pedagoger og fagpersoner i andre fag ikke får komme inn på lærerstudier?

– Det er mange som tror at det eneste som teller, er hva du kan når du går ut av skolen, men jeg mener at det også har fryktelig mye å si hva slags nivå du har når du kommer inn. Karakterkrav på et studium setter en faglig standard for alle fagene, og det skal ikke undervurderes. Matematikk er et sentralt skolefag som gjennomsyrer flere andre fagområder, sier Røe Isaksen, før han legger til:

– Det er også viktig å understreke at vi gjør disse endringene gradvis nettopp for å kunne se hvilke effekter tiltaket gir. Dessuten vil også de som ikke har oppnådd karakteren 4 i matematikk på videregående, ha mulighet til å søke seg til lærerutdanningen gjennom et kompensatorisk forkurs som vil løfte dem opp til et riktig nivå.

røe isaksen forteller videre at regjeringen vil fortsette å satse stort på etter- og videreutdanning, og at over 5000 lærere kan få tilbud om videreutdanning neste år. Regjeringen ønsker også å tilby flere karriereveier i skolen, noe som kan innebære at gode lærere ikke slutter å undervise.

– I løpet av 2015 vil vi starte et pilotprosjekt både i grunnskolen og videregående hvor karriereveier skal prøves ut i et begrenset antall kommuner. Det langsiktige målet er å ha en sektor der du som lærer ser for deg et langt karriereløp hvor du både kan klatre opp karrierestigen, og samtidig få det faglige påfyllet som er så nødvendig for å være faglig à jour.

Kunnskapsministeren har sterk tro på de nye tiltakene, men sier at regjeringen ikke kan gjøre jobben alene. Statsråden forventer at skoleeiere – kommuner og fylker rundt om i hele landet – tar ansvar for å utvikle skolene lokalt.

– Vi kan investere penger på å videreutdanne lærere, vi kan bruke penger på masterutdanning og karriereveier i skolen, og vi kan ha skjerpede kompetansekrav. Men ingen ting av dette får full effekt hvis man ikke samtidig klarer å bygge sterke lag lokalt, på den enkelte skole. I departementet heter det ”skolebasert kompetanseheving”. Jeg kaller det lagbygging i skolen. Det handler om å bygge sterke profesjonsfelleskap. Det handler om lærere som gir hverandre faglige tilbakemeldinger, deler kunnskap og får inspirasjon av hverandre. Vi er avhengige av sterke, faglige fellesskap i skolen for å få lærerløftet til å fungere.



Oskar Nikolai Lilleås

Tar lektorutdanning i historie



Tine Elisabeth Gran Hovind

Tar grunnskolelærer­utdanning