Realfagskommune


– For å lykkes som realfagskommune må strategien være konkret og lett å ta i bruk, sier Kristia Svendsen, driftssjef for skole i Sarpsborg kommune.

– Dette gjelder på alle områder, også innenfor realfag. Vi ønsket å bli realfagskommune for å jobbe mer helhetlig på dette området, sier Svendsen.

Bakgrunnen for at de søkte på den nye nasjonale satsingen, er at elevene i Sarpsborg har skåret lavere på nasjonale prøver og på eksamen i matematikk og naturfag enn Østfold og landet for øvrig. I kommunen underviser om lag 40 prosent av de 600 lærerne i realfag.

– Vi har ikke hatt gode nok resultater innen realfag, selv om vi også tidligere har hatt mange forskjellige tiltak i kommunen for å forbedre oss. Tiltakene har vært bra hver for seg, men vi har ikke gått samlet i noen spesiell retning. Som realfagskommune får vi en strategi i bunn, og vi kan jobbe mer helhetlig med disse fagene fra barnehage til 10. klasse. Vi har nå fokus på realfag i hele læringsløpet, sier Svendsen.

Kommunen har et faglig, pedagogisk senter som har kompetanse fra barnehage til ungdomstrinn. De har vært gode samarbeidspartnere i utarbeidelsen av planen, og de blir like viktig i implementeringen. Denne enheten vil få et særlig ansvar for barnehagene i kommune, både de private og de kommunale.

– Hvilke fordeler ser du ved å være realfagskommune?

– Vi får drahjelp fra ekspertisen i Norge, og det blir lettere for oss å prioritere og sette av tid. For oss kom dette i rett tid. Vi har de siste tre årene jobbet strategisk med lesing, og vi ser at det gir oss et godt grunnlag for å jobbe videre med andre satsinger. Vi hadde derfor kapasitet til å fokusere på et nytt område. Med et definert satsingsområde blir det nå lettere å velge bort, slik at vi ikke prøver å gjøre alt på en gang.

Hun viser til at kommunen samarbeider med flere eksterne aktører. Inspira vitensenter tilbyr skolebesøk for alle elevene på 2., 4., 6. og 9. trinn, og Borregaard har utviklet Kunnskapsfabrikken med et eget opplegg for samtlige elever på 9. og 10. trinn. Høyskolen i Østfold bidrar også med sin kompetanse.

– I Østfold har vi to realfagskommuner, Moss og Sarpsborg. Vi har tatt initiativ til et samarbeid innen naturfag. Selv har vi grepet fatt i matematikk først, fordi det er der vi har de største utfordringene. Innen naturfag har vi sammen med Moss lagt opp til et kurs som Naturfagssenteret skal ha for lærere på barnetrinnet i Moss og Sarpsborg, forteller Svendsen.

Bilde av elever

Elevene ved Hannestad barneskole leker og lærer seg fram til økt forståelse for matematikk.

Realfagskommuner

  • Utdanningsdirektoratet har valgt ut 34 kommuner til realfagskommuner i 2015.
  • Realfagskommunene er en del av den nasjonale realfagsstrategien som skal bidra til å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag.
  • Kommunene forplikter seg til å arbeide systematisk og helhetlig med realfag fra barnehage til fullført grunnskole.
  • De norske realfagskommunene er inspirert av danske «Science-kommuner».
  • udir.no/Lareplaner

«Med et definert satsingsområde blir det nå lettere å velge bort, slik at vi ikke prøver å gjøre alt på en gang.»

– Krista Svendsen

– Hvordan har dere jobbet med den lokale realfagsstrategien?

– Vi fikk god hjelp av den nasjonale strategien og har lagt den til grunn for vår lokale strategiplan. Vi har valgt oss ut fire innsatsområder: økt læring og motivasjon, redusert andel barn og unge på laveste nivå i matematikk, flere elever på avansert nivå og forbedring av kompetansen i realfag hos barnehagelærere og lærere. Vi skal så evaluere og forbedre alle tiltakene i forbindelse med den årlige tilstandsrapporten. Vi har også sett på det vi allerede gjør, og har oppdaget at vi faktisk har gjort mye riktig, men nå får vi en bedre sammenheng i det eksisterende. Det har vært en fin erkjennelse.

Et av tiltakene Sarpsborg har satset på, er lokale realfagsnettverk.

– Vi hadde allerede god erfaring med nettverksjobbing. Som rektor har jeg brukt dette på ungdomstrinnet, og en slik måte å jobbe på har vist seg å være svært nyttig. Vi har jobbet aktivt med Ungdomstrinn i utvikling og bygget videre på samme tankegang. Vi har nå et nettverk på ungdomstrinnet, der hver skole har en nettverkslærer som har ansvar for realfag på sin skole, og tilsvarende på barneskolen. Nettverkene møtes en gang i måneden og diskuterer hva vi skal satse på, og hvordan vi skal gjøre det. Nettverkene sikrer implementeringen og er ren praktisk jobbing. Hvilke verktøy skal vi bruke i undervisningen? Hvilke kurs trenger vi? Det er helt konkrete ting som diskuteres, sier Svendsen.

En av nettverkslederne er Nina Johannessen Tørholen, inspektør ved Hannestad barneskole. Hun forteller at hennes rolle er å være praktisk tilrettelegger og koordinator for nettverket.

– I nettverket er det en lærer fra hver av barneskolene, 15 personer til sammen. Vi startet høsten 2015, men allerede etter to møter må jeg si at dette er veldig spennende og nyttig, sier Tørholen.

– Hva skal til for å lykkes med nettverksarbeidet?

– Jeg tror dette nettverket har akkurat det som skal til for å lykkes: Det er en gjeng engasjerte lærere som møter godt forberedt, bidrar aktivt og deler ideer og gode refleksjoner, sier Tørholen.

Som skoleeier er Svendsen opptatt av at det å være realfagskommune stiller krav som kommunen må levere på.

– Vi må være mer aktive eiere som legger til rette for at skolene skal jobbe med realfag, påpeker hun.

– Vårt mål er at det skal være lett for skolene å ta i bruk den lokale realfagsstrategien. Som tidligere rektor vet jeg at det ikke alltid er kapasitet i det daglige til å sette seg inn i forskning og tunge strategier. De må helst være håndfaste og konkrete slik at de kan brukes direkte.

 – Hvordan skal elevene merke forskjell?

– De skal merke det ved at alle lærerne skal være regnelærere og være bevisste på begrepsbruken. For eksempel har vi et norsksenter for fremmedspråklige elever, hvor lærerne har fokus på begreper innen realfag i opplæringen.

Bilde av Nina Johannessen Tørholen og Kristia Svendsen

Nina Johannessen Tørholen (t.v) og Kristia Svendsen i Sarpsborg er stolte av å være realfagskommune, og har fokus på realfag i hele læringsløpet, fra barnehage til ungdomstrinnet


Nina Johannessen Tørholen

Teamleder/inspektør ved Hannestad barneskole, Sarpsborg. Har tatt rektorutdanningen ved UiO. Har flere års lærererfaring i Sarpsborg kommune. Jobbet ved Sciencecenter Østfold/INSPIRIA fra 2007-2012, blant annet som fagansvarlig for matematikk. Har i den forbindelse erfaring med å utvikle og holde praktiske metode og inspirasjonskurs i matematikk, i tillegg til utvikling og kvalitetssikring av senterets skoleprogram.


Kristia Svendsen

Driftssjef skole, Sarpsborg kommune. Har jobbet 15 år som rektor på to ungdomsskoler i Østfold, 10 år som leder i en fagforening på fylkesnivå og har erfaring fra kommunalt arbeid. Har tatt lederopplæring for skoleledere på BI i regi av Fredrikstad kommune.

Bilde av barn som leker